Narve Jonas Nystøyl er nettredaktør i Misjonssambandet.
Narve Jonas Nystøyl er nettredaktør i Misjonssambandet. (Foto: Anders Artmark Aanensen)

Lille lekkerbisken

Tekst: Narve Jonas Nystøyl
Publisert: 16.03.24 KL. 08.00.
Oppdatert: 24.04.24 KL. 06.11.
  • Annonse - KNIF
    Annonse

Det skjedde noe utrolig koselig i juleferien.

Jeg fikk et nytt kjæledyr. Et veldig sjarmerende, hårete, lite insekt. En stivbustet åme. Den krøp frem og bosatte seg på overleppa mi.

Jeg kaller ham Lille Lekkerbisken.

Enkelte andre kaller ham langt verre ting. Et mindretall av onde tunger har bemerket at opptil flere generalsekretærer ville snudd seg i graven om de fikk beskue herligheten.

Piruetter av pur fryd, uten tvil – men la oss ikke gi giftige ord trykksverte, særlig når de er så blottet for estetisk innsikt. Det er mest synd på dem.

Noen har til og med bedt om å få klappe på den.

Heldigvis har tilbakemeldingene på min vakre nye leppegardin for det meste vært overveldende positive.

Mange har lovprist den. Noen har med rette erklært den det beste som har skjedd siden … frokost. Noen har til og med bedt om å få klappe på den.

Og viktigst av alt: Min nye symbiotiske leieboer har ført til glede, munterhet – og et varmere samfunn. En kamerat sa at den gjorde dagen hans bedre.

Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over hvor stor forskjell en liten bustebarriere kunne bety. Men jeg burde ikke være overrasket, for det står jo i Bibelen. Vel, på en måte.

EN DRÅPE BALSAM

«Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» spør disippelen Andreas i Johannes 4,9.

En liten nistepakke. Kanskje føltes det som et pinlig lite bidrag. Men Jesus brukte den til å mette en folkemengde.

Jeg så ikke verdien av det lille jeg hadde.

Jeg skal medgi at barten min ikke brødfør fem tusen glupske mannfolk.

Men den har soleklart tilført verden noe godt. En liten dråpe balsam i menneskehetens hav. Rart å tenke på at i vekstfasen var jeg usikker på om det var bryet verdt.

Jeg var en Andreas. Jeg så ikke verdien av det lille jeg hadde. Og jeg tror egentlig det er ganske vanlig.

RETTE HENDER

Jeg skal innrømme at jeg trekker bartehårene ekstremt langt nå, men fra spøk til buskevekster – poenget mitt er mer seriøst enn nese-dørmatta mi.

Kanskje var det akkurat det redskapet Gud trengte for å redde noens dag – eller liv.

Det er lett å tenke at en liten forandring, ditt lille bidrag, ikke vil utgjøre en forskjell. Prøv likevel.

For mange bekker små – og dessuten kan den minste ting velsignes i de rette hender. Smil til noen på gaten. Kanskje var det akkurat det redskapet Gud trengte for å redde noens dag – eller liv.

Det er mer enn jeg tror barten min noen gang vil gjøre på egen hånd.

Powered by Cornerstone