Aud Hoaas
Aud Hoaas (Foto: Privat)

Fra en mor i misjonen

Tekst: Aud Hoaas
Publisert: 26.02.24 KL. 07.00.
Oppdatert: 24.04.24 KL. 06.58.
  • Annonse - FiH
    Annonse

Dette er et leserinnlegg som uttrykker innsendes meninger, og som ikke nødvendigvis reflekterer Utsyns synspunkter.

Send oss gjerne leserbrev til utsyn@nlm.no

Det var utrolig sterkt å lese tidligere misjonær Kåre Fauske sitt stykke i Utsyn om å sende sine barn på internatskole. Stykket dirrer av den smerte det innebar også for foreldrene. De satt i klemma mellom å utføre den oppgaven kallet og misjonen hadde pålagt dem og det å være nære foreldre.

Samtidig viser det den veien som må bli gått for å minske smerten og lege sårene i familien: Samtale og oppgjør med barna, innrømmelse av at det valget de tok ikke ble bra for familien.

Fra en mor i misjonenAud Hoaas er enke etter Brynjulf Hoaas som var lærer både på Fjellheim bibelskole og Fjellhaug misjonshøgskole . Sammen var de aktive i Misjonssambandets bedehus..Foto: Privat

Oppgjør og tilgivelse

Å være foreldre er ofte vanskelig. Det er så viktig å si til dem vi har gjort vondt med våre valg at vi gjorde det fordi det så rett ut for oss da vi tok valget. Og så må vi si og innrømme at kanskje var det likevel feil og be om tilgivelse.

Kanskje skal vi fortelle dem at det gjorde vondt for oss som foreldre også.

Det eneste som kan lege sår er oppgjør og tilgivelse. Det er så viktig nå i denne opprivende og vanskelige debatten at barn og foreldre står sammen, at internatbarna ikke igjen kommer i andre rekke.

Vi kan og må gjerne være uenige med våre barn om mangt og mye. Men vi må aldri glemme å være foreldre som elsker dem uansett.

Vi må være på deres parti! Hvorfor? Fordi det var vi som valgte å sette dem til verden.

Det var vi som valgte dem og ikke motsatt. Det er vi som er ansvarlige for deres liv i de årene de trenger vår beskyttelse. Vi kan dele det med andre men vi er alltid ansvarlige for dem.

Mor med lidende barn

Turid Rørmark skrev en liten petit i Utsyn for mange år siden om Maria, Jesu mor som står ved korset der han henger. Den sier noe om hvordan det er å være mor ved sitt lidende barns føtter. (Kanskje den er å finne i Utsyns arkiver ennå?)

Sitat:

Jesus, min kjære sønn, hvordan kan du be for dem som piner deg slik? Jeg klarer ikke å se deg lide på denne måten. Ville så gjerne trøste deg, ta deg med heim.

«Hvem er min mor?» sa du da jeg ville hente deg den dagen i Kapernaum. Det har vært vanskelig å være din mor. Jeg så det nok ikke da jeg følte meg saligere enn alle andre kvinner og jublet ut i lovsang i glede over å skulle bli mor til Guds sønn. Jeg gjemte i mitt hjerte alle de ord som ble sagt om deg av hyrdene, Anna, Simeon – «også din egen sjel skal et sverd gjennombore.»

Var det dette han talte om? At jeg skulle stå her og se deg pines til døde uten å kunne tørke din panne en gang?

At jeg skulle høre deg si til meg: «Kvinne – der er din sønn" om Johannes.

Så mørkt det er midt på dagen – det er mørkt i mitt hjerte også. Kan Gud ha forlatt deg? Var du likevel ikke Guds Sønn? Var engelen og alt bare min fantasi? Hjelp meg Jesus, jeg forstår ikke. Jeg trodde jeg visste hvem du var: min Herre og min Gud.

«Du skal kalle ham Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.» Frelse sitt folk – hvem er jeg? Din mor – som elsker deg mer enn alle andre!

«Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Frelse fra deres synder. Hvem elsker deg mest – røveren – synderinnen – jeg?.

«Det er fullbrakt»

Tilgi meg Herre, jeg har ingen større rett til deg enn dem. Frels meg fra mine synder.

Omslutte i bønn

Jeg synes denne lille betraktningen rundt Maria og det å være Jesu mor taler så til meg nå i fastetiden og midt i det vi opplever i Misjonssambandet nå.

Det er smertefullt å være mor også i dag, også i misjonen.

La oss omslutte barna og foreldrene i våre bønner og be om en god og rettferdig behandling for dem som kjenner på smerte for det de har opplevd i vår misjon. Ikke minst må vi be for dem som skal møte dem at de må få gjøre det med varme og omtanke.

 

Powered by Cornerstone