Torleif Belck-Olsen, leder skoleseksjonen i Misjonssambandet
Torleif Belck-Olsen, leder skoleseksjonen i Misjonssambandet (Foto: Narve Jonas Nystøyl)

Skolene, et problem?

Denne høsten har vi lest om de økonomiske problemene ved skolene Misjonssambandet står bak. Hvor alvorlig er det egentlig? Er det grunn til fortvilelse eller begeistring?

Publisert: 24.01.24 KL. 07.00.
Oppdatert: 22.02.24 KL. 07.14.
  • Forlagshuset Lunde
    Annonse

«Dere må fokusere på takknemlighet og begeistring», var rådet fra en senior i misjonen. Det var et godt råd.

Det er så lett å få øye på det som er vondt og vanskelig. Lett å bli bekymret og urolig. Lett å bli fortvilet og oppgitt. Har vi noe å være takknemlig for og kanskje til og med begeistret over?

FANTASTISK KONTAKTFLATE

Misjonssambandet har mange institusjoner som tilbyr utdannelse og dannelse: barneskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, bibelskoler, folkehøgskoler og høgskoler, i tillegg til barnehager. Til sammen et stort engasjement for barn og unges oppvekst.

Hver ukedag har vi en fantastisk kontaktflate med barn og unge og deres foresatte. Disse institusjonene løfter barn og unge, og gir mange god kurs for livet.

Noen velger å følge Jesus, og noen blir kalt til tjeneste. Det er mange fortellinger om hva disse institusjonene fikk bety for enkeltpersoner og hele familier. Så må vi også være ærlige om at ikke alle trives og finner seg til rette. Noen forlot troen mens de gikk på våre skoler.

ØKONOMI

Nå er det økonomiske problemer. I statsbudsjettet for 2023 kom det kutt til bibelskolene. For 2024 er det vedtatt drastiske endringer i finansieringen av kombinerte barne- og ungdomsskoler. Dette rammer alle friskoler under privatskoleloven, ikke bare kristne skoler. Det er bra å stå sammen med andre friskoler i denne saken.

Noen av de økonomiske problemene for skolene skyldes lavere statstilskudd i 2022. Det kom som en ettervirkning av at kommunene sparte penger under pandemien. Det ble også svært høye strømpriser mange steder i Sør-Norge. I tillegg er det generell dyrtid og høye renter på lån.

Men, mest av alt er det flere skoler som ikke har fått det elevtallet som trengs for å få balanse i økonomien. Dessverre er det blitt slik at selv skoler som har fulle hus, sliter med å sette opp budsjettene for 2024 i balanse.

Dette er til sammen blitt veldig krevende for oss som skolebevegelse. Når vi ser bakover, har det gått litt opp og ned med økonomien før også. Slike svingninger er ikke noe nytt.

Samtidig er det en stadig ideologisk kamp for å hevde foreldres rett til å velge utdanning for sine barn.

Regjeringen vi har nå, har uttalt at denne retten er ivaretatt så lenge det er lov å drive hjemmeundervisning. I praksis vet vi at dette alternativet er lite aktuelt for de fleste, og jeg tror ikke at regjeringen egentlig ønsker at dette skal få noe stort omfang i Norge. Vi kjenner hjemmeskole fra USA der kristne prinsipielt er skeptiske til at staten skal oppdra barna.

DOBBELT OPPDRAG

Derfor vil vi kjempe for at vi kan drive gode kristne skoler.

Vi har et dobbelt oppdrag til å drive god opplæring som både utruster barn og unge for livet, og som formidler evangeliet.

Som det heter i vedtektene:

«(skolen) skal gi barn og unge undervisning som setter dem i stand til å ta i bruk sine evner og anlegg til beste for sine medmennesker. (…) Skolen skal også formidle evangeliet om Jesus Kristus og utfordre til levende kristenliv og misjonsengasjement.»

Vi vil drive gode skoler. Det er ikke noe mål å være middelmådige. Skolene våre skal være ledende på god opplæring.

Noen av våre skoler, er for eksempel gode på å legge til rette for dyslektikere. Val skoler har vært ledende på utvikling av fiskeoppdrett og havnæring. Kongshaug musikkgymnas har bidratt med mange landskjente sangere og musikere, og utdannet mange som bruker sang og musikk i forsamlinger og menigheter. Listen av gode eksempler og fortellinger kan gjøres lang.

Så skal skolene være tydelig kristne. Det skal merkes at en går ved en kristen skole. Vi ønsker at de som går ved våre skoler, skal få kjennskap til kristen tro og trospraksis. Selv om de selv ikke deler troen, skal de vite hva det er å kjenne veien til Gud. Av utsendinger, ansatte og frivillige er det mange som har gått ved en av skolene.

MISJONSARBEID

Skolen er godkjent på lovgrunnlaget som heter livssyn. På dette området har vi nå en god situasjon. Etter 2008 kom det inn et såkalt synliggjøringskrav.

Det holder ikke bare å være godkjent på livssynsgrunnlag, det må vises i opplæringen.

Og så driver vi skoler. Det høres kanskje selvfølgelig ut, men skolene er ikke menigheter, selv om de fungerer som åndelig hjem for mange elever, særlig ved internatskolene der folk bor over tid. Kristen tro og praksis skal være en del av skolens naturlige hverdag, men ingen skal tvinges til å mene noe eller delta i noe som de ikke ønsker. For mange ble skolen en tid der personlig tro fikk modne og bli retningsgivende for livet.

Det er et fantastisk viktig og godt misjonsarbeid som foregår ved skolene. Det er vanskelig å forestille seg hvordan misjons-Norge hadde sett ut uten skolene.

De har vært viktige, for ikke å si avgjørende, for at misjonen har nye generasjoner som går inn i oppgavene og kallet.

Så la oss være takknemlige og begeistret.

Powered by Cornerstone