Sverre Bøe, professor ved Fjellhaug internasjonale høgskole.
Sverre Bøe, professor ved Fjellhaug internasjonale høgskole. (Foto: Hans Christian Bergsjø)

– Oppsiktsvekkende oversettelse

Sverre Bøe har sett på Kjell Arild Pollestad sin nye bibeloversettelse. Der fant han ord som «morslivsprenger», «bengrind» og «møkkgudene» i det han kaller et dristig prosjekt.

Tekst: Ragnhild Tegle
Publisert: 12.02.24 KL. 07.00.
Oppdatert: 22.02.24 KL. 07.29.
  • Forlagshuset Lunde
    Annonse
– Oppsiktsvekkende oversettelseOmslag Bibelen, oversatt av Kjell Arild Pollestad.Foto: Forlaget Press

– Hva er det mest oppsiktsvekkende med den nye oversettelsen?

– Bare det å lage en oversettelse alene, til hele Bibelen, er oppsiktsvekkende, heroisk, dristig og litt imponerende.

– Ideologisk sett er det også dristig å lage en slags protest-Bibel, protest mot det politisk korrekte, særlig omkring kjønn.

– Språklig sett bruker Pollestad et konservativt riksmål, med en hang til tradisjonelt bibelspråk, med «legeme», ikke «kjøtt», «trell», ikke «slave», «hedning», og «går fortapt» i Joh 3,16.

ORDRETT OG ENKELT

– Hva liker du best ved oversettelsen?

– Jeg er enig i grunnprinsippet hans om å gjøre det så ordrett og så enkelt som mulig, langt på vei slik Norsk Bibel 1988 gjorde det. Slik blir det flere «øyne», «ører» og «munner» enn i Bibelselskapets utgaver (som i Luk 4,20–21).

– Noen nyheter treffer godt, som at Loven er vår «oppdrager» til Kristus (Gal 3,24, gresk paidagogos). «Møkkgudene» i 1 Kong 15,12 er et spenstig nyord.

– Hva er du mest skeptisk til?

– Enkeltmannsoversettelser mangler den nødvendige motstanden man trenger for å unngå sære uttrykk.

– Uttrykk som «bengrind» om «skjelett» (Sal 139,15) og «munnsvær» (Kol 3,8) er uvanlige, eller «morslivsprenger» (Esek 20,26). Jeg tror Pollestad undervurderer den negative tonen i «belære» og «belæring» (1 Kor 14,26 og 31). Det er ikke nøytralt som «undervise» og «lære». Og bryter ikke «godsnakke» kraftig med stilen i Luk 15,28, spør Bøe.

TEOLOGIEN BAK

– Hva slags teologi ser du ligge til grunn for oversettelsen?

– Pollestad uttrykker en god vilje til å la Bibelen tale på egne premisser, også når det bryter med det politisk korrekte i vår tid.

– Det gjelder både kjønn, «tukt» (Hebr 12,5–11) og mye annet. Kanskje vi kan ane en katolsk tendens i overskriften til Joh 17, «Jesu oferbønn», og i Joh 1,12, hvor det står «… dem ga han makt til å bli Guds barn».

– Pollestad er veldig åpen omkring vanskeligheter knyttet til sjeldne hebraiske ord eller sprikende håndskrifter. Fotnoter sier stadig at teksten er «uforståelig» eller «uklar» og at oversettelsen er «ren gjetning» (Job 36,17; 39,16; 41,2; Esek 16,16).

50 BIBELOVERSETTELSER

– Hva slags norsk oversettelse foretrekker du selv?

– Jeg var selv med på å lage Bibelselskapets 2011-oversettelse, og oversettelsen av Samuelsbøkene i Norsk Bibel 1988. Selv bruker jeg mest Norsk Bibel 1988/07 og Bibel 2011, men jeg har sikkert mer enn 50 bibeloversettelser. Jeg har vurdert alle de 17 norske bibeloversettelsene som kom mellom 1945 og 2011 i boken Bøe/Holmås, Når Ordet blir norsk, Trondheim 2011.

– Vi er heldige som har mange oversettelser, så vi kan sammenligne, avslutter Bøe.

Powered by Cornerstone