Englenes ord til gjeterne på Betlehemsmarken var bakgrunn for Grundtvigs julesalme.
Englenes ord til gjeterne på Betlehemsmarken var bakgrunn for Grundtvigs julesalme. (Foto: Govert Flinck (1639))

Den jublende julesalmen

«Det kimer nå til julefest» er en av våre mest kjente og kjære julesalmer. Bli med inn i det sterke budskapet bak den litt gammelmodige teksten.

Tekst: Egil Sjaastad
Publisert: 12.01.24 KL. 07.00.
Oppdatert: 22.02.24 KL. 07.07.
  • Annonse - FiH
    Annonse
Den jublende julesalmenEgil Sjaastad tar et dykk ned i teksten til «Det kimer nå til julefest».Foto: Anders Artmark Aanensen

I juleevangeliet blir Davids navn nevnt tre ganger. Josef dro til «Davids by», for han var «av Davids hus og ætt», leser vi (Luk 2,4). Engelens beskjed til gjeterne presiserte det samme: «I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by». Dette samsvarer med det Maria fikk høre da hun ble med barn: At Jesus skulle få «sin far Davids trone» (Luk 1,32).

Sterkere kan det ikke betones at Jesus var «løftesønnen», kongesønnen som skulle komme, den egentlige Davids-sønnen: Messias.

Messiasløftene var uløselig knyttet til Davids navn og Davids by.

LØFTENE OPPFYLT.

Det var dette Grundtvig hadde i tanke da han skrev julesalmen «Det kimer nå til julefest». Fire ganger nevner han David. Han ville vise hvordan løftene om en kommende frelseskonge nå blir oppfylt. Innlevelsen i det som skjedde, var så sterk at han skriver i presens.

Han gjør oss som synger, til gjeternes samtidige: Bli med! Se og hør det som skjer!

«Å kom, bli med til Davids by hvor engler synger under sky!» Nettopp der, hvor David virket som gjeter i unge år, – der skjedde det. For der skulle det skje! «Hvor David gikk i unge år som salvet drott og voktet får, der åpenbarer Herren nå hva David kun i ånden så.»

MESSIAS-MUSIKK.

David var Betlehems store sønn. Men i ånden så han fram mot en større sønn. David var «Israels store sanger» og sang om ham som skulle komme.

Det kom Messias-musikk fra hans harpe og poesi fra hans munn!

Sangen var riktignok uklar, men nå – i julenattens mørke – ble løftene til David forklart og forkynt for gjeterne: «Hva dunkelt fra hans harpe klang forklares nå i englesang. Ved nattetid, i hyrdelag, forkynner engler Herrens dag.» 

EN STØRRE SØNN. Her sprenges alle rammer. Davids eget kongedømme blir bare et blekt forbilde. David var stor, men Davidssønnen som nå kommer, er langt større. Han er ikke bare Davids sønn, men også «vår Herre». Han frelser oss «fra synd og død», ikke noe mindre. 

«I Betlehem er Kristus født, 

som frelser oss fra synd og død. 

Nå kom den store løvsals-fest. 

Nå ble vår Herre hyttens gjest.» 

Jeg merker Grundtvigs jublende glede. Nå er det virkelig grunn til å feire.

Løvhyttefesten i Israel var en stor takkefest. Julen er den kristne menighets løvhyttefest. 

TIL KRYBBEN. Mot slutten av salmen tar Grundtvig oss med, ikke bare til Davidsbyen, men til krybben der den nyfødte ligger: Er du stille og lytter, hører du et «nådebud», et budskap om nåde. Det er så uventet og overveldende at det blir naturlig å gråte av glede. 

«Så la oss gå med stille sinn 

som hyrdene til barnet inn, 

med gledestårer takke Gud 

for miskunnhet og nådebud.» 

Derfor: Bli med! Spill på din «Davids-harpe»! Spill en nyårssang! For nå – med Davids sønn i Davids by – er den nye tidsalderen kommet. 

«Kom Jesus! Vær vår hyttes gjest! 

Hold selv i oss din julefest! 

Da skal med Davidsharpens klang 

deg takke høyt vår nyårs-sang.» 

Powered by Cornerstone