Mangfoldig kristentro i nord

Mangfoldig kristentro i nord

Hvordan er det å drive kirke i Finnmark? – Her er vi få aktive kristne. Det tvinger oss til å samarbeide på tvers av konfesjoner, sier prost Egil Lønmo.

Publisert: 03.12.23 KL. 07.00.
Oppdatert: 24.04.24 KL. 07.03.
  • Annonse - FiH
    Annonse
Mangfoldig kristentro i nordArne Skare er sokneprest i Porsanger sokn.

Omtrent 75 000 mennesker bor i Finnmark. En stor majoritet av disse er medlem av Den norske kirke, og noen er medlem i andre tros- og livssynssamfunn, deriblant i frikirker og bedehusforsamlinger.

– Antallet medlemmer i kirken er høyt, og jevnt over er mange finnmarkinger innom kirken i løpet av et år, forteller Egil Lønmo, prost i Indre Finnmark prosti, det eneste i Den norske kirke der den samiske befolkningen er majoritet.

KVENSK KULTUR.

Også den kvenske kulturen spiller en rolle i prostiet, forteller han. Sokneprest i Porsanger, Arne Skare, som selv er kven, mener at den nord-norske kristendomsforståelsen er preget av den samiskekulturen. Det gjelder også forholdet til naturen.

– Det gir seg utslag i at når en eksempelvis skal bygge noe nytt, overnatter en gjerne på stedet, som for å spørre åndene i naturen om lov til å bygge. Det er en respekt for naturen som er vel så mye samisk som kristendomsfundert, mener han.

Mangfoldig kristentro i nordEgil Lønmo er prost i Indre Finnmark og har vært prest i Finnmark siden 2010.Foto: Privat

– I nord er også forholdet til naturen som spiskammer enda tilstede, legger Skare til.

Han forteller at respekten for naturen også bunner i alle finnmarkingers erfaring med dens brutalitet.

– Vi mister folk både på fjellet og på havet. Vi har blitt ydmyket av naturen fra barnsben av.

Ifølge Skare har de fleste samer et bedre forhold til kirken enn til staten.

– Fornorskingsprosessen ligger som dype sår hos både samer og kvener. I tillegg opplever jeg at folk generelt har høyere tillit til presten her enn lenger sør.

KOMBINERER LIVSVERDENER.

Sokneprest Skare mener kirken i Finnmark har tilegnet seg erfaringer som resten av kirke-Norge kan lære av.

Tro i nord.

Antall innbyggere Troms og Finnmark: ca. 242 000

Medlemmer i DNK: ca. 177 000 (73,13 %)

NB! Finnmark blir igjen eget fylke i 2024, og vil ha et innbyggertall rundt 75 000.

«Lesing» er et helbredelsritual som vil si at noen leser helbredervers, ofte hentet fra Bibelen.

«Uro i hus» handler om at noen opplever uro, utrygghet eller hendelser som er vanskelig å forklare i et bygg. Den norske kirke har en egen velsignelsesliturgi for slike tilfeller.

«Ganding» forstås som regel som ondartede trolldomskunster, som eksempelvis å «forbanne» noen eller noe.

– Her er vi få aktive kristne. Det tvinger oss til å samarbeide på tvers av konfesjoner, og å lære oss å stå samlet om det vi er enige om, og å legge bort det som splitter.

Prost Egil Lønmo advarer mot å gjøre åndeligheten i Finnmark til noe «eksotisk». – Men det er kanskje en større åpenhet for åndelige fenomener som «lesing», «uro i hus» og «ganding» (se faktaboks) i Finnmark enn i Norge for øvrig, reflekterer Lønmo, som også presiserer at Norges nordligste fylke er svært mangfoldig, og at han primært kjenner til indre og østre Finnmark.

Lønmo forteller en legende som verserer i området: Adam og Eva fikk besøk av Gud, men barna var skitne – kun to av dem var rene. Derfor ba de dem om å gjemme seg. Gud spurte om de to rene barna var de eneste barna, hvorpå Adam og Eva svarte «ja». Da sa Gud: «Det som er usynlig skal forbli usynlig». De skitne barna forble usynlige, underjordiske vesener – som er Guds barn.

– Det er en kristen, teologisk tolkning av det vi kanskje kaller «respekt for naturen» i moderne språkdrakt. Dette er en legende som favner et fenomen flere opplever beskrivende for folk i Finnmark: de kombinerer to livsverdener samtidig, sier Lønmo.

– Men i hvilken grad disse tendensene er gjeldende i dag, skal jeg ikke uttale meg sikkert om, fortsetter han og påpeker at prester ikke nødvendigvis får innblikk i alt som foregår.

HELE SPEKTERET.

Lønmo mener den tradisjonelle kristendomsforståelsen i indre Finnmark kan sammenlignes både med pietisme og katolisisme.

– I Karasjok og Kautokeino er eksempelvis skriftemålet før nattverden vanlig, selve nattverden veldig viktig, og man har holdt fast ved liturgien fra 1920.

Samtidig er mange positive til både kvinnelige prester og likekjønnet samliv.

– Her er hele spekteret, fortsetter Lønmo.

På 1900-tallet sto læstadianismen sterkt på store deler av Nordkalotten. Fortsatt er denne bevegelsens betydning i kirken i Finnmark av betydning, men den er svekket både i indre og østre Finnmark.

– Nå er læstadianerne i Indre Finnmark prosti kun organisert i Lakselv, der de har en selvstendig forsamling som forretter dåp og nattverd selv. Noen andre steder kommer læstadianske predikanter på besøk av og til. Den eldre befolkningen har vært preget av læstadianisme, og mange forbinder kristen tro med denne kristendomsformen. For de yngre er det til dels fjernt, avslutter Lønmo.

Powered by Cornerstone