Ulrik Myhre Egeland (2) fra Spydeberg har full orden på hjerteloddene.
Ulrik Myhre Egeland (2) fra Spydeberg har full orden på hjerteloddene. (Foto: Anders Artmark Aanensen)

Ny generasjon julemesser

Julemessene har lange tradisjoner og gir millioninntekter til Misjonssambandet. Men er det fremdeles en møteplass for «hele bygda» og alle aldre?

Tekst: Anders Artmark Aanensen
Publisert: 01.01.24 KL. 10.00.
Oppdatert: 22.02.24 KL. 08.38.
  • Annonse - FiH
    Annonse

Det er blitt sagt at julemessene er bedehusets galleri – der «ukjente» fjes våger seg inn bedehusdørene. Samtidig har de i over 100 år vært en viktig inntektskilde for Misjonssambandet, og i 2022 sendte julemesser over hele landet mer enn 10,5 millioner kroner til organisasjonens misjonsarbeid. Men er det i 2023 fremdeles slik at julemessene trekker nye til bedehuset?

Ny generasjon julemesserBritt Egeland Gulbrandsen ønsker velkommen til julemesse på Ungdomssenteret i Spydeberg.Foto: Anders Artmark Aanensen

– Ja, julemessen er kjent for alle som har bodd i Spydeberg noen år. Jeg synes jeg så den tidligere ordføreren – han er for eksempel ikke så mye å se her ellers, sier julekomiteleder på ungdomssenteret i Spydeberg, Britt Egeland Gulbrandsen.

KAKELASS.

Sola får lette snøfnugg til å glitre idyllisk på vei mot Misjonssambandets fellesskap i Spydeberg sentrum. Lett synlig ved hovedveien står røde treskilt som viser vei til den 35. julemessen på Ungdomssenteret. Selv om Utsyn er på plass før åpningstiden, står dørene åpne, og kunder sitter alle- rede utålmodige foran et lass med småkaker og kransekaker.

Det er kakene vi er kjent for på bygda, og som er grunnen til at mange kommer.

– Det er kakene vi er kjent for på bygda, og som er grunnen til at mange kommer. Før stod de i kø for å kunne velge først, men nå har vi utarbeidet et system med kølapper hvor kundene kan notere sin bestilling, sier Gulbrandsen.

Ny generasjon julemesserErle Alvilde Kobbevik Lager (10) ble sendt i forveien til julemessen for å sikre seg berlinerkranser.Foto: Anders Artmark Aanensen

I løpet av dagen skal de selge over 100 kransekaker og andre sorter for nærmere 50 000 kroner.

– Vi selger kaker som er tidkrevende å bake, og kransekaker er såpass spesielt at ikke så mange lager dem selv. Vi selger småkakene i porsjoner som passer oss uten barn hjemme, hvor en deig blir for mye, forklarer Gulbrandsen.

STRIKKEGLEDE.

I underetasjen handler det om håndarbeid og barnetombola. I spissen for hobbygruppen som står bak håndarbeidet, er Ann Kristin Knapås. Hun har også selv strikket en betydelig andel av varene – og allerede solgt for flere tusen til julemessen gjennom året. Det var også lidenskapen for strikkepinnenes kunst som involverte henne i jule- messen og senere menighetsfellesskapet.

– Jeg strikket 40 gensere som ingen trengte, og to par sokker til alle i familien, som ingen ville ha, sier Knapås og ler godt.

Ny generasjon julemesserFor Ann Kristin Knapås ble julemessens hobbygruppe veien inn i det kristne fellesskapet. Nå er hun leder for gruppen som sikrer håndarbeid til julemessen.Foto: Anders Artmark Aanensen

Men så fikk hun muligheten til å være med i hobbygruppen som en gang i måneden gjennom store deler av året samles for å lage varer til julemessen. Da primus motor reiste til Afrika for være misjonær, overtok Knapås ansvaret.

– Den muligheten var en kjempevelsignelse for meg. Jeg fikk muligheten til å engasjere meg i noe som er meg – noe kreativt. Det var inngangen min her – jeg kjente til Ungdomssenteret fra før, og hadde vært innom julemessen. Men jeg hadde ikke vært en del av det, sier hun.

VEIEN TILBAKE.

Etter hvert ble hobbygruppen veien tilbake inn i et kristent fellesskap både for henne og mannen.

– Mannen min gikk i kor på Ungdomssenteret som barn, mens jeg nok alltid har hatt en tro. Men da vi fikk et barn med alvorlig kronisk sykdom, følte jeg meg så forlatt av Gud, og i 15 år stod jeg utenfor et kristent fellesskap. Vi hadde kristen familie i Canada som ba i lang tid for sønnen vår, og plutselig så vi hvordan han ble bedre – i dag er han 90 prosent frisk, forklarer Knapås.

Jeg følte meg så velkommen – det er folkene som ofte er inngangen til de livsvalgene man tar.

Samtidig var det først og fremst miljøet hun møtte, som gjorde at hun i dag går fast og er frivillig på Ungdomssenteret.

– Jeg følte meg så velkommen – det er folkene som ofte er inngangen til de livsvalgene man tar. Det var nok jeg som dro med mannen min, og nå sitter han i julemessekomiteen. Det er berikende å gjøre sammen som ektepar, sier Knapås, som nå også har fått med kusinen på hobbyverkstedene, som samler alt fra to– tre til over ti håndverkere.

FAMILIEMØTE.

Tilbake i hovedetasjen selges og trekkes det nærmest kontinuerlig «hjertelodd» i lokalene der kaffe- eller saftdrikkende besøkende i alle aldre pakkes stadig tettere.

– Det er ikke rart de vil utvide bygget, sier lokalavisens utsendte med blokk i den ene hånda og en pose småkaker i den andre.

Ny generasjon julemesserUngdomssenterets egne kor er viktige innslag på julemessen.Foto: Anders Artmark Aanensen

For arbeidet er allerede i gang med utvidelse av forsamlingsbygget, og en andel av julemessens inntekter vil gå til utgiftene. Forsamlingssalen skal gi plass til 100 flere, og inngangspartiet blir nytt. Da er det passende at familiemøtet begynner med informasjon om utbyggingen før to av forsamlingens barnekor slipper til.

– Mange foreldre og besteforeldre møter opp for å se og høre barna synge. Julemessen er et møtepunkt på tvers av generasjoner som det er enkelt å invitere flere med på. Vi kommer nok ikke til å gjøre store endringer på opplegget neste år, sier Britt Egeland Gulbrandsen, som ble engasjert i julemessen for første gang på 90-tallet.

Julemessen er et møtepunkt på tvers av generasjoner som det er enkelt å invitere flere med på.

Hun tror det er viktig at forsamlingen også har et sterkt eierskap til julemessen.

– Den er en integrert del av forsamlingen. Julemessekomiteen blir valgt på Ungdomssenterets årsmøte og fungerer som en underkomité på lik linje med barnelagene våre, sier Gulbrandsen.

De totalt drøye 230 000 kronene i omsetning på Ungdomssenterets julemesse er fordelt på omtrent 120 000 fra lodd og loddbok, og resten av inntektene er fra håndarbeid, kaker og kafé.

MINDRE VARESALG.

I Salem i Stavanger ser fordelingen ganske annerledes ut – der julemessen samme dag har 80–90 prosent av inntektene sine fra lotteri og åresalg.

– Vi har en adventskalender med premier som potensielt kan gi inntekt på 180 000 kroner, og vi fikk inn rundt 210 000 kroner på åresalg og varesalg på selve julemessen, sier Anne Meling som leder julemessekomiteen i Salem.

Samtidig er både aktiviteter og håndarbeid viktige innslag på julemessen.

Ny generasjon julemesser

– Vi får mye skryt for det flotte trearbeidet vi selger, og det er viktig at barna deltar og har det gøy. Derfor har vi blant annet ansiktsmaling og lykkehjul, og sanggruppen mini-Joyful deltar. Vi satser på familiemøte, sanginnslag og konsert med andakt om kvelden, sier Meling.

Selv om de besøkende raskt samler seg om bordene med trearbeid, forteller den rutinerte julemesseildsjelen at varesalg tok større plass før.

– Det var mye mer håndarbeid før, og mange flere bord til utsalg langs veggen. Nå har folk det meste fra før, og inntrykket er at det i dag mest er eldre som spiser småkaker, forklarer Meling.

LAV TERSKEL.

Flere mindre steder er det tydelig at julemessene trekker store deler av bygda og slik sett blir et møtepunkt med folk utenfor det kristne fellesskapet. Spørsmålet er hvordan det ser ut i en større by som Stavanger.

– Om det var flere utenfor forsamlingen som var innom julemessen før? Det var det kanskje, men det er fremdeles et lavterskeltilbud. Vi ser flere som ikke tilhører forsamlingen. Det er lav terskel og greit å invitere med seg folk. Dessuten kommer det flere fra språkkafeen til Internasjonalt kristent fellesskap (IKF).

Om kvelden har vi konsert, og da ser også folk som ikke vanligvis går i forsamlingen, sier Meling, som satt i julemessekomiteen første gang for rundt 20 år siden.

Ny generasjon julemesserAnne Meling leder julemessekomiteen i Salem StavangerFoto: Privat

Barnefamilier er godt representert på julemessen, men ungdommene er vanskeligere å trekke.

– Barn og «betweens» er veldig aktive på julemessen, men det er ikke så mange ungdommer. Det er noe vi kan jobbe for. Basar og julemesse er kanskje ikke så vanlig for dem, tror hun. Meling anslår at det var rundt 200 innom både på dagtid og kveldstid.

ULIKE JULEMESSER.

Avtroppende leder for Misjonssambandet Norge, Kåre Johan Lid, har lang erfaring med julemesser med sin bakgrunn som omreisende forkynner og kretssekretær/regionleder.

Jeg er imponert over all innsats og kreativitet som kommer til uttrykk i forberedelse og gjennomføring

– Jeg har talt og sunget på en god del julemesser opp gjennom årene. De er vært svært ulike, men har til felles at de er en «happening» i nærmiljøet. Jeg er imponert over all innsats og kreativitet som kommer til uttrykk i forberedelse og gjennomføring, sier Lid.

Han er også sikker på at julemessene er viktige utover den store økonomiske betydningen de har for Misjonssambandet.

– De presenterer Misjonssambandet for flere enn dem vi i annet arbeid har kontakt med. Jeg er også sikker på at det er en glede for mange å være med på en dugnad og innsats for at andre skal møte Guds kjærlighet i vårt diakonale og evangeliske arbeid. Det er mye fellesskap både i forberedelsene og gjennomføringen av julemessene.

– Er inntrykket ditt at julemessene i like stor grad er et lavterskeltilbud som tidligere?

– Det varierer noe, men de er et lavterskeltilbud der noe av poenget er å nå lenger enn de kristne fellesskapene gjør ellers. I ulik grad legger en julemessene opp som et lavterskeltilbud. Flere steder setter en av god tid til samlinger der Guds ord blir forkynt i tale og sang, sier Lid. 

 

Powered by Cornerstone