Er det få som blir frelst?

Eller kanskje er det slik at mange gjerne vil tro, men bare på sine egne premisser. Rundt oss blir Guds navn flittig brukt både i dagligtalen og på tv-skjermen, men ikke med en henvendelse til himmelens Herre med respekt. Det er sårt. 

I Bibelteksten er det en person som også grubler på dette. Er det få som blir frelst? Det kan føles som at det er veldig få som går på himmelveien. 

Vende om

Men Jesus flytter fokuset når spørsmålet kommer om få blir frelst. Blikket flyttes fra dem til oss, og til meg. Hvordan er det med oss, vi som kaller oss kristne? 

Hvordan er det med meg? Er jeg på himmelveien? Eller flyter min tro bare rundt på tradisjoner og gjøremål i kristen tjeneste uten at jeg vender meg til ham? Jesus ber oss om daglig å vende om og komme til ham. 

Faresignal

I Det gamle testamentet står det: «Helt fra deres fedres dager har dere veket av fra mine lover og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: Hva skal vi vende om fra?» (Mal 3,7). Og det er nettopp det Jesus peker på. Vi prøver å klare oss selv og ser ikke at vi trenger å vende om. 

Gang på gang kan vi lese at Guds folk holdt seg nær til Gud, og Gud var med. Men da de ble for opptatt av alt rundt seg og av seg selv, så gikk det galt. Gud er tydelig på at vi må vende oss til ham. 

Du og jeg er plassert i denne verden, og rundt oss er det mange som ikke ser viktigheten av å følge Guds ord. Det er mange fristelser som vil dra oss bort fra å følge himmelens Herre. Og i oss selv er vi egoistiske og vrange. Det var nødvendig at Jesus flyttet fokuset til det som var utfordringen – min synd. 

Sannheten

Bibelen er tydelig: «Det finnes ikke én rettferdig, ikke en eneste.» Rom 3,10. En stor utfordring for oss mennesker er at vi stadig forsøker å rettferdiggjøre oss selv. 

Vi tenker kanskje: Jeg gjør jo mye godt. Jeg hjelper andre. Jeg er aktiv i menigheten. Jeg prøver å være et godt menneske. Men det vi trenger, er å komme til Jesus med det vi helst vil skjule: vår egoisme og ulydighet, vår synd. For all vår godhet er uten Jesus gjennomsyret av egoisme. 

Når vi leser Guds ord, ser vi sannheten om oss selv. Vi har alle kommet bort fra fellesskapet med Gud. På grunn av min synd står jeg utenfor den lukkede himmeldøren når Gud holder dom. Uten Jesus er jeg uten håp, og da er det for sent. 

Under vingene

Heldigvis har vi Bibelen som viser vei. Tekster som denne, minner meg om viktigheten av å vende meg til ham som har frelst meg. Svaret blir å stadig vende meg til Jesus med min synd og be om tilgivelse. 

«Jerusalem! Jerusalem! Du som slår i hjel profetene og steiner dem som blir sendt til deg. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.» Matt 23,37 

Gud vil beskytte meg. Jeg kan få komme til ham igjen og igjen og gjemme meg under hans vinger. I hans nærhet er jeg trygg. Og tenk, fordi Jesus ordnet opp all vår synd og skyld da han døde og stod opp, så utslettet han døden: «Han har tilintetgjort døden.» 2 Tim 1,10. I Jesus er all min synd tilintetgjort sammen med døden.  

Rom for alle

Når jeg holder meg nær til Jesus, så vil han holde seg nær til meg. Og gjennom meg vil han da gjøre sine gjerninger i møte med verden. Og hva er hans største ønske? 

Jo, det er jo at alle mennesker må bli frelst så himmelen blir full! I himmelen skal det være en stor skare som ingen kan telle av alle stammer, folk og tungemål. Guds hjerte er stort! Himmelen har plass til alle som har plass til Jesus.