Fra sykesengen til tjenesten

Jeg har et litt anstrengt forhold til sykesenger. Ikke fordi jeg har mange vonde erfaringer med dem, men fordi de konfronterer meg med noe jeg helst vil slippe å forholde meg til. Likevel vet jeg hvor godt det kan være å samles rundt en sykeseng. Der kan håp og lidelse, latter og gråt få plass side om side. Men hvis jeg skal være ærlig, ligger det et lite ønske om avstand i meg. Heldigvis er ikke alle som meg.

Et vanlig hjem

Peter hadde invitert Jesus hjem. Da de kom fram, lå svigermoren syk med feber. Det var ingen stor folkemengde til stede. Ingen dramatiske scener. Bare et vanlig hjem, et vanlig menneske og en vanlig sykdom.

Jesus gikk bort til henne og rørte ved hånden hennes. Feberen forlot henne, og hun reiste seg opp. 

Det slår meg hvor ofte Jesus stanser opp ved enkeltmennesker. Jesus ser ikke bare massene. Jesus ser den ene.

Mer enn sykdom

Helge DagslandFoto: Gjermund Øystese

Senere samme kveld blir mange syke ført til Jesus. Jesus helbreder dem, og det blir forklart at det skjedde for at profeten Jesajas ord skulle oppfylles: «Han tok på seg våre sykdommer og bar våre plager.»

Helbredelsene er derfor mer enn et uttrykk for Jesu omsorg for mennesker som lider. De peker på hvem han er. Jesus er den lovede tjeneren som Jesaja forutsa, han som skulle bære folkets byrder. Han holder seg ikke på avstand fra menneskelig nød, men går inn i den og bærer den.

Derfor blir ikke fokus først og fremst på menneskene som blir friske, men på Jesus som bærer. Helbredelsene er tegn som viser fram hans person og oppdrag. De peker fram mot korset, der han ikke bare bar sykdommens følger, men selve synden som ligger ved roten av all menneskelig nød. Slik ledes vi fra undring over hendelsene til troen på Kristus.

Byrder og håp

Det er ingen bønn som er bortkastet. Ingen tåre er oversett. Ingen lidelse er ukjent for Jesus. Han bærer også byrdene vi ikke kan vise fram på et røntgenbilde: uro, savn, skuffelser, skyld og frykt.

Over hele verden møter vi mennesker som lever med sykdom, fattigdom og sorg. Vi bringer ikke først og fremst med oss løsninger, men et vitnesbyrd om Jesus, han som ser den enkelte. 

Nettopp derfor kan kirken forkynne håp også der sykdom og lidelse fortsatt er en del av hverdagen. Håpet hviler på det Jesus Kristus har gjort. 

Til å tjene

Kristen tro lover ikke et liv uten lidelse. Men den forkynner at lidelsen ikke får det siste ordet. Slik blir helbredelsene i evangeliene ikke bare fortellinger om hva Jesus gjorde den gangen, men tegn på det riket som en dag skal komme i sin fylde. De peker fram mot den fullendelsen som Jesaja profeterte om, og som Kristus har åpnet veien til gjennom sin død og oppstandelse.

Jesus, som rørte ved Peters syke svigermor, er den samme i dag. Han ser også oss.

Da hun ble frisk, reiste hun seg opp og tjente. Slik peker fortellingen også på hva Jesu nåde gjør med oss. Han reiser oss ikke bare opp for vår egen skyld, men for at vi skal få leve i tjeneste. Og tjenesten skal ikke være en byrde vi må bære for å fortjene noe hos Gud, men frukten av at Jesus først har kommet oss nær, båret våre byrder og hjulpet oss.