Når vi sier «misjon»

Ordet misjon brukes på ulike måter. Noen ganger kan det virke som om alt som gjøres i kristen regi, kalles misjon. Forkynnelse, diakoni, gudstjenester, møtearbeid og samfunnsengasjement – alt samles under samme overskrift. Det sier noe viktig om engasjementet og bredden. Samtidig reiser det spørs-
målet: Mister vi noe når alt kalles misjon?

Disippelliv

I vår tradisjon har vi skilt mellom indremisjon og ytremisjon. Skillet har hjulpet oss til å se at evangeliet både skal leves og forkynnes der det allerede finnes et kristent fellesskap, og samtidig bringes dit hvor Kristus ennå ikke er kjent. Begge deler hører med. Men de er ikke helt det samme.

Som kristne er vi alle kalt til å være «salt og lys» i verden. Det er en grunnleggende del av disippellivet. Troen leves i hverdagen. Bibelen bruker flere bilder for å beskrive dette, og ett av dem er surdeigen som gjennomsyrer deigen. Det kristne vitnesbyrdet virker ikke først og fremst ved ytre kraft, men ved stille og gjennomgripende forvandling innenfra.

Surdeigens logikk

I Misjonssambandet har vi ikke brukt ordene disippel og misjonær synonymt. Ordet misjon kommer fra det latinske missio, og betyr utsendelse. Misjon handler om å bli sendt – om bevegelse og om å krysse grenser.

Når et område mangler kristent fellesskap, finnes det ingenting som kan gjennomsyre det innenfra. Da må kristne sendes inn og være den surdeigen som setter prosessen i gang. Misjon følger surdeigens logikk: Den settes inn gjennom sending, begynner i det små, vokser i kraft over tid og virker ikke ved ytre press, men ved å forandre helheten innenfra.

Når Jesus sier: «Som Faderen har sendt meg, sender jeg dere», minner han oss om at misjonen begynner hos Gud – og at vi får tre inn i det Gud allerede gjør.

Felles ansvar

Misjonssambandet har fra starten av vært en sendebevegelse. Noen ble kalt til å reise ut som misjonærer. Andre ble kalt til å «arbeide for Kinas millioner» ved å være hjemme. Sammen bar de den samme visjonen. Oppgavene var ulike, men ansvaret var felles.

Oftest har vi tenkt på misjon som noe som handler om å krysse geografiske grenser. Samtidig ser vi tydeligere at misjon også handler om kulturelle grenser: språk, livsformer og tankesett som gjør evangeliet fremmed. Her trengs sending.

Nå lenger

Det er rom for ulike forståelser av ordet misjon, og det er godt om vi kan hjelpe hverandre til å se kristenlivet som et liv i tjeneste for Gud og mennesker. Samtidig trenger vi å bevare kjernen: Noen blir sendt for at evangeliet skal få feste der det ennå ikke har slått rot. 

Misjonssambandet er kalt til å være en sendebevegelse – for at evangeliet skal nå lenger enn det ellers ville gjort.