Hvis ikke Herren bygger huset

Kong Salomo understreker hva som vil skje dersom vi holder himmelens og jordens skaper utenfor vår hverdag og virkelighet

Hverdagstro

I Norge knyttes som oftest Salme 127 til nasjonaldagen 17. mai. I sin tid ble salmen skrevet til bruk under «festreisene». Dette uttrykket står som overskrift til salmene 120 til 134. Mest sannsynlig var dette salmer som ble brukt da de troende, pilegrimene, valfartet opp til Jerusalem, hvor templet lå. Til påsken og løvhyttefesten dro pilegrimene i flokk. Da opplevde de det ekstra fint å ha noen allsanger som kunne knytte dem sammen. Blant disse festreise-salmene finner vi alt fra individuelle klagesanger til kollektive lovsanger. 

Samtidig som Salme 127 hadde sin historiske funksjon under festreisene til de religiøse høytidene, kan salmen også være en påminnelse om og en inspirasjon til den troende sin hverdag. 

Kong Salomo skriver om «huset», «byen» og «barn», alt kjente og håndfaste saker vi lever med hver dag, året igjennom. Salomo utfordrer den troende til å regne med Gud i ett og alt, ikke bare i mer åndelige saker og under de åndelige høytidene. Når vi tar Herren Gud med i alt vi styrer med og engasjerer oss i, så viser det at vi har en sterk og levende hverdagstro. En slik tro vil erfare gleden i og nytten av å leve under Guds velsignelse.

Svein Anton Hansen Pastor i Misjonsalen Sandnes og NoreaFoto: privat

Huset og byen

Når salmen bruker uttrykket å bygge «huset», så kan vi oversette det med å stifte familie, å etablere et hjem, å få barn. Familien er den grunnleggende byggesteinen i ethvert samfunn. Den som holder Gud utenfor å stifte familie og inngå ekteskap, den og de vil miste Guds velsignelse over livet sitt. «Byen» i salmen kan stå som et bilde på storsamfunnet. Såvel på det lokalpolitiske plan som i storpolitikken, vil det lønne seg å ta Herren med i beregningen. Gud interesserer seg også for det som skjer i det verdslige regimentet, hvor politikk, media og næringsliv styrer. I det åndelige regimentet styrer han gjennom kirken, sitt Ord og sakramentene. 

Slike hjem og samfunn skapes når mennesker tar Herren Gud med inn i sine hverdagsliv.

Forgjeves?

«Dersom ikke Herren ...». Hele to ganger understreker Salomo hva som vil skje dersom vi holder himmelens og jordens skaper utenfor vår hverdag og virkelighet.

 I et sekulært samfunn og en gudløs tidsepoke i verdenshistorien, kan også vi som troens folk stå i fare for å ende opp som «praktiserende ateister». Salmen beskriver menneskers arbeid og innsats uten Gud som «forgjeves». Salomo ser seg tilbake, på de erfaringene livet har gitt ham. 

Kongen satte i verk store byggeprosjekter i tillegg til ansvaret med å lede landet. Han ser tilbake på de valgene han tok. Det viktigste og mest avgjørende valget var å regne med Gud i ett og alt. Hadde han ikke tatt Herren Gud med i sine avgjørelser, så hadde styringen av landet og byggingen av folket vært «forgjeves», til ingen nytte. 

Når troen på Herren Gud blir sett på som foreldet tankegods, overflødige og nytteløse tanker, da vil alt fra enkeltmennesker, familier og storsamfunn miste den velsignelse Gud kan øse over oss, individuelt så vel som kollektivt. 

Barn – lykke

«Se, barn er en gave fra Herren, livsfrukt er en lønn.» (v.3) Du erfarer en egen harmoni ved det å bli far eller mor; lykken å kjenne den gleden bare et barn kan gi. Ordene «lykke» og «lykkelig» er ikke nymotens ord vi har lært de siste tiårene. 

Problemstillingen «Hva gjør et menneske lykkelig?» er ingen moderne fritidssyssel i et velferdssamfunn. Til alle tider og i alle samfunn har mennesker søkt et lykkeligere liv, et liv med mindre opplevd og følelsesmessig tomhet og med mer mening i hverdagen. Ordene «gave», «livsfrukt» og «lønn» er uttrykk som salmisten bruker for å karakterisere den lykke som følger med å få barn.

Når Bibelen snakker om å være «lykkelig», så bruker den uttrykk som «å være salig» og «å leve under Guds velsignelse». Disse høytidelige, flotte og åndelige ordene beskriver og utdyper hva det vil si å leve sammen med Gud. 

Barn vil kjenne seg lykkelige når de kan vokse opp i trygge hjem og stabile samfunn. Slike hjem og samfunn skapes når mennesker tar Herren Gud med inn i sine hverdagsliv. Denne sannheten som Salme 127 skildrer, har dikteren Elias Blix tolket på følgende måte i Fedrelandssalmen (vers 6): 

Vil Gud ikkje vera bygningsmann, me fåfengt på huset byggja. 

Vil Gud ikkje verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. 

Så vakta oss, Gud, så me kan bu i heimen med fred og hyggja!