Møtte politisk ledelse – advarer mot innsnevring av handlingsrom for kristne skoler

Hans Fredrik Grøvan, Sentralstyreleder i MisjonssambandetFoto: Gjermund Øystese

Mandag møttes representanter for kristne friskoler politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Bakgrunnen er uro knyttet til tolkningen av regelverk for friskoler, blant annet i en pågående ankesak knyttet til tilsyn ved Samfundets skoler på Sørlandet. Saken ligger nå til behandling i departementet og reiser prinsipielle spørsmål som også berører andre kristne friskoler.

– Hvis vi ikke får formidle det vi står for i sentrale etiske spørsmål, så faller mye av grunnlaget for å drive friskole bort, sier Grøvan.

Bred kirkelig mobilisering

– Det var en ganske unik samling. Vi stod sammen med aktører fra hele det kirkelige landskapet – Den katolske kirke, pinsevenner, DELK, Danielsen-skolene, Oasen-skolene og IMF, sier Grøvan. Han opplevde møtet som konstruktivt, men uten konkrete avklaringer.

Det vil være et kraftig inngrep i både religionsfrihet og internasjonale konvensjoner.  

Hans Fredrik Grøvan

– Vi fikk ikke noen bekreftelse på gjennomslag, men opplevde en lyttende statssekretær. De ga uttrykk for at dette er en viktig sak som de vil bruke god tid på.

Kan miste grunnlaget for friskoler

Kjernen i bekymringen handler om hvordan regelverket tolkes – og hvorvidt kristne skoler fortsatt kan være reelle alternativer til den offentlige skolen.

– Det handler om en innsnevring i hvordan undervisning forstås. Hvis vi ikke lenger har lov til å formidle eierens syn, vil det være en radikal endring av dagens praksis, sier Grøvan. Han peker blant annet på spørsmål knyttet til samlivsetikk som et konkret eksempel.

– Vi skal selvfølgelig presentere ulike syn og møte alle elever med respekt. Men vi må ha rett til å formidle det verdigrunnlaget skolen bygger på.

Grøvan mener dette i ytterste konsekvens utfordrer hele foreldreretten som prinsipp, hvor foreldre skal få være fri til å velge hvilken skole de kan sende barna sine til. – Friskoler er ment å være et alternativ til den offentlige skolen. Hvis vi ikke får anledning til å være det, må man i realiteten tenke nytt om hele ordningen.

Han viser til at dagens friskolelov har gitt et stabilt rammeverk i over 50 år. – Det er avgjørende at vi ikke fratas retten til å ha en tydelig alternativ profil.

– Handler ikke om økonomi

Ifølge Grøvan er dette først og fremst en prinsipiell sak – ikke en økonomisk. – Dette er ikke et spørsmål om å spare penger. Det handler om en for snever forståelse av religionsfrihet, og om myndighetene i praksis blander seg inn i hva trossamfunn kan formidle, sier han.

Han advarer mot en utvikling der staten indirekte setter grenser for teologi og verdigrunnlag. – Skal myndighetene bestemme hva slags tro og etikk som kan formidles for å få statsstøtte? Det er et alvorlig spørsmål.

Frykter innsnevring av religionsfriheten

Jusprofessorer og andre har den siste tiden advart mot at regelverk og tolkninger kan gi inntrykk av at religiøse aktiviteter er uønsket i skolen. Den beskrivelsen kjenner Grøvan seg igjen i.

– Ja, det kan tolkes slik. Vi opplever gjennom tilsyn og praksis at det religiøse i større grad presses ut av skolen. Det er en innsnevring av religionsfriheten, sier han. Han mener utviklingen må sees i lys av en bredere samfunnstrend.

– Vi ser en sterkere sekularisering, der mange blir mer fremmedgjort for religion. Da kan også forståelsen for religionens plass i samfunnet bli svakere. 

Grøvan opplever at Norge på dette området skiller seg fra andre land. – Internasjonalt er det ofte større åpenhet for religionens rolle. I Norge ser vi tendenser til det motsatte.

Han trekker også fram hvordan religiøse aktiviteter behandles ulikt sammenlignet med andre aktiviteter i skolen. – Det er litt paradoksalt at elevorganiserte aktiviteter som idrett eller sjakk oppleves som uproblematiske, mens religiøse aktiviteter lettere kan bli oppfattet som problematiske eller ekskluderende.

Kan få store konsekvenser

Dersom utviklingen fortsetter, frykter han betydelige konsekvenser – både for skolene og for familiene.

– På sikt kan det bety at dagens modell med offentlig finansierte friskoler svekkes. Da kan man bli nødt til å finansiere skolene på andre måter, med høyere foreldrebetaling eller økt gaveinnsats, sier Grøvan. Han mener det vil være et brudd med en lang norsk tradisjon.

Jeg håper det kan føre til en løsning som ivaretar grunnlaget for friskolene som fortsatt et alternativ,

Hans Fredrik Grøvan

– Det vil være et kraftig inngrep i både religionsfrihet og internasjonale konvensjoner. Samtidig understreker han at saken også handler om foreldres rettigheter.

– Foreldre har rett til å velge opplæring for sine barn i tråd med eget livssyn. Skal den retten være reell, må skoleeier også ha lov til å formidle det de står for.

Håper på viktig avklaring

Til tross for bekymringen, velger han å være forsiktig optimist.

– Vi opplevde at statssekretæren og embetsverket tok seg god tid til å lytte til innspillene våre. Det er embetsverket som nå skal behandle den pågående ankesaken som har reist prinsipielle spørsmål om friskolers rammer til slutt skal statsråden beslutte rammene som kristne friskoler skal ha framover. Vi er ikke en del av selve ankebehandlingen, men saken berører noen grunnleggende prinsipper – det å være en friskole som et reelt alternativ til den offentlige skolen, sier Grøvan.

Han understreker at saken behandles på et prinsipielt nivå. – Dette er også noe de vurderer opp mot internasjonale rettigheter og konvensjoner, og høyesterettsdommer.

Grøvan opplever at innspillene ble tatt på alvor. – De ga tydelig uttrykk for at innspillene de mottok fra oss i den tverrkirkelige gruppen var relevant for saken. Jeg håper det kan føre til en løsning som ivaretar grunnlaget for friskolene som fortsatt et alternativ, sier han.