Den sanne hyrde

I denne bibelteksten kastes vi rett inn i en profetbok fylt av både domsord og varsler – orakler som også preger begynnelsen av Ezekiel 34.

Disse ordtakene retter seg mot både Israel og de omkringliggende folkene, men i starten av kapittelet er det særlig Israels egne ledere som står i fokus. Og bildet er velkjent med frafall og svikt.

Den virkelige lederen

Så trer profeten fram med en sterk og avgjørende kontrast: den sanne hyrden skal en dag skal komme og lede sitt folk rett.

Hvordan hørtes dette ut for jødene som levde i fangenskap i Babylon? De hadde sett sine ledere falle, både moralsk og politisk. De satt igjen som et folk uten styring, uten trygghet, uten hjem. I begynnelsen av kapittel 34 blir ledernes fall beskrevet med harde ord. Men fra vers 11 griper deres virkelige leder inn. Israelsfolket minnes på at det de gang på gang har erfart, gjelder fortsatt – bare Gud kan lede dem rett. Bare Gud er den gode hyrden.

Gud lover å lete etter hver enkelt og ta seg av dem. Han lover å redde dem fra mørke og farer, gi dem hvile på grønne enger og sørge for at de sterke og fete sauene ikke undertrykker de svake. Han lover å samle dem og føre dem hjem. Han gir et løfte om frihet. Et løfte om et fristed. En framtid i trygghet. Dette løftet handlet om en fullkommen hyrde – en som ikke lot seg kjøpe, ikke lot seg lure av store ord og skinnende fasader, men som så hver enkelt sau og ga akkurat det den trengte.

Men hvordan skulle dette skje?

Tonje Belibi, Høyskolelektor Fjellhaug Internasjonale HøyskoleFoto: Privat

Hyrderøsten

Som kristne leser vi dette løftet i lys av ham som senere omtalte seg selv som den gode hyrden i entall (Joh 10,11). Jesus trer fram som oppfyllelsen av Guds egne ord i Esekiel. Guds løfter får ansikt, stemme og hjerte. Jesus kjenner sine sauer og gir livet for dem. Og ikke nok med det: Han utvider også flokken. Hans hyrderøyst kaller ikke bare Israel, men også deg og meg – de som opprinnelig sto utenfor flokken. «Det skal bli én flokk og én hyrde,» sier han (Joh 10:16).

Kanskje glemmer du hvem den gode hyrden er, og hvordan han ønsker å møte dine behov? 

Israelittene i eksilet ligner oss mer enn vi kanskje først tenker. De ønsket å være som alle andre. De ville passe inn, bli likt, lykkes. Samtidig lengtet de etter å være seg selv. Men hvem var de egentlig? Et utvalgt folk med en stor oppgave – en oppgave de ofte ikke klarte å se som en gave. De klaget, de sammenlignet seg med andre, og de ble lett misfornøyde. Ingenting var godt nok.

Den gode hyrde

I dag lever mange av oss også i et fritt og rikt land, og likevel kjenner vi på en lignende misnøye. Kanskje gjelder det også deg? Kanskje strever du med å finne åndelig ro eller indre fred? Kanskje glemmer du hvem den gode hyrden er, og hvordan han ønsker å møte dine behov?

Husk da dette: Hyrden gleder seg over å vokte sin flokk – og han gjør det uten pause. Det finnes ikke en tåre han ikke ser, ikke et sukk han ikke legger merke til. Som David skriver i Salme 56,8: «Du har talt mine hjemløse skritt, mine tårer har du samlet i din lærflaske.»

Hyrden kjenner deg. Han ser deg. Han følger med når du strever, og han søker deg når du går deg vill. Han vet når du trenger ekstra omsorg. Og han leder deg til grønne enger – kanskje ikke de du selv ville valgt, men de du virkelig trenger.

Så la oss ikke være misfornøyde sauer som stadig tror gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet. Det viktigste av alt mangler du nemlig ikke: Hyrdens konstante omsorg for deg.