– Jeg har alt i Jesus

Gunnar og kona, Eva, har bygget huset de bor i, i hagen der han vokste opp. Gunnar er eldst av tre søsken og hadde en god barndom i et kristent hjem. Men skoleårene var preget av mobbing fordi han stammet og gikk på bedehuset.
– Jeg hadde store problemer med å lese høyt og snakke, minnes han.

KALLET

Helt siden han var liten, har Gunnar kjent på en brann i hjertet for de ufrelste. Han husker han var på leir og det ble fortalt om den første hedningen som ble døpt i Zululand.

– Jeg var bare 10 år gammel, men jeg husker jeg satt der og tenkte: «Kanskje det er dette du skal være med på?»

Da han var 12–13 år, var det møter i hjembygda, og han tok et bevisst valg. – Jeg fikk bekjenne for alle at jeg ville følge Jesus. Det var veldig godt for meg.

IKKE TILLATELSE

I 1966 begynte Gunnar på Fjellhaug bibelskole. –Der fant vi på mye, sier han med glimt i øyet. – Jeg ønsket å vitne om Jesus til folk som kom i min vei. En søndag ble jeg «kastet» ut av domkirken fordi jeg ville vitne, ler han og fortsetter: – Jeg gikk jo til politiet for å få tillatelse til å ha møter for gateungdom i Slottsparken, og kontaktet Oslo Sporveier fordi jeg ville ha tillatelse til å vitne på trikkene. Du vet, det brant inni meg, jeg måtte si noe til folk om Jesus.

– Fikk du tillatelse?

– Å, nei, ler han. – Det kom ikke på tale.

Det var mange i sjelenød, og jeg var jo bare en guttunge.
Gunnar Hamnøy

Eva og Gunnar giftet seg i Stranda kirke 11.oktober 1969Foto: privat

Året etter Fjellhaug begynte han som emissær i Sunnmøre og Romsdal krins av Misjonssambandet. Gunnar var knpt 19 år gammel og vegret seg på grunn av stammingen. Men daværende regionleder Arthur Kråkenes var klar i den saken: «Stammingen er ikke ditt problem, men Jesus sitt!»

Gunnar opplevde at stammingen forsvant idet han gikk opp på talerstolen, og slik har det vært siden. I september 1967 hadde han møter sammen med Japanmisjonær Per Finseth i Sykkylven. Vekkelsen brøt ut, og møtene varte til jul. – Mange ble frelst, og det ble en opplevelse som satte varige spor i meg.

VEKKELSENE

Vekkelsene fortsatte i Ulsteinvik, der møtene varte i ni uker. Senere samme år gjentok det samme seg på Rovestranda, der han var sammen med Sveinung Lianes.

– Vekkelsen på Rovde brøt ut første kvelden, forteller han. – Av de som ble frelst da, var det veldig mange som fikk en tjeneste i misjonen etterpå, minnes han.

– Hva gjorde dette med deg, du var jo en ung gutt på 19 år?

– Nei, jeg var jo helt utslitt, sier han stille. – Det er mye som skjer i en vekkelse, du skal ha noe å komme med fra Gud hver kveld. Det er mange i sjelenød, og jeg var jo bare en guttunge. Samtidig forsto jeg at Gud hadde velsignet meg med en nådegave.

INGEN BEGRENSNINGER

Den unge Hamnøy så ikke begrensninger - bare muligheter. Etter som årene gikk, fikk han ideer om nye arenaer til å nå ufrelste med budskapet om Jesus.

– Jeg ville gjøre noe for å nå de mange som kom til jazzfestivalen i Molde, smiler han. – Jeg fikk med meg sentrale folk fra Hovedkontoret i Oslo, samt den lokale Misjonssambandsforeningen, og satte opp et stort møtetelt på skoleplassen til Molde gymnas. Lederen for jazzfestivalen uttalte til media at han hadde hørt om Jesus-vekkelsen i Amerika, og var positiv til opplegget vårt.

Hamnøy hadde et stort engasjement for innsamlingsaksjonerFoto: Heidi M. Klingsheim

Inspirert av dette tok Gunnar også kontakt med ledelsen for en stor varemesse på Herøy.

– Jeg reiste bare ut dit og banket på døra til sjefen. Han hevet jo øyenbrynene da jeg sa hvem jeg var og hva jeg ville, ler han. – Jeg tilbød både konsert, sangmøter og barneopplegg fra scenen. «Dere skal ikke betale for det i det hele tatt», sa jeg til ham. Gunnar smiler og legger til: – Jeg tror jeg var ledet av Gud.

Det viste seg at messeledelsen allerede hadde snakket om hva de skulle gjøre for å nå fram til kristenfolket. Nå sto evangelist Gunnar Hamnøy der og tilbød en gavepakke de ikke kunne si nei til.

Det ble over 20 ulike varemesser/tivoli han dro på, rundt om i hele landet. Han hadde alltid det samme målet for øye: Å fortelle om Jesus. Samtidig hadde han møteaksjoner i kirker og på bedehus, og det ble ofte vekkelse der han kom.

EMISSÆR OG BUSINESS

I starten av 1980-tallet kjente Hamnøy seg sliten. På noen møter i Valdres kom han i kontakt med misjonsmannen Anders Håvelsrud, leder for Gaveforsyningen A/S. Håvelsrud tilbød ham jobb, slik at han kunne ta litt pause fra forkynningen og hente krefter igjen. Jobben gikk ut på å selge ulike gaveartikler til butikker.

– Jeg husker jeg satt i bilen før jeg skulle gå inn i butikken, og ba Jesus om hjelp. Så gikk jeg inn. Jeg hadde bestemt meg for å være ærlig, så jeg sa: «Jeg er ingen selger, jeg er emissær og reiser for Misjonssambandet, men er trøtt og sliten og må ha noe annet ved siden av. Om disse varene er noe å ha, det har jeg ikke peiling på.»

Hamnøy ler av minnene nå, og utrolig nok fikk han innpass hos butikk etter butikk.

– Hver gang jeg kom tilbake, smilte de og sa: «Der kommer emissæren vår».

Slik kom han i gang med det som skulle bli en svært lønnsom virksomhet for ham de neste årene. Listen over selskap han skulle selge varer for, ble stadig lengre. Han reiste nå femti prosent for Misjonssambandet - tidvis ulønnet - og resten som selger.

–Jeg tjente godt i denne perioden, vi kjøpte ny campingvogn og to nye biler i løpet av et år. Jeg betalte kontant.

Men Eva, kona til Gunnar, så hva som skjedde med den en gang så brennende emissæren, og tok bladet fra munnen.

– Hun sa til meg: «Jeg trodde jeg var gift med en emissær. Du er ikke den samme som før», forteller han ærlig. – Hun sa rett ut at jeg måtte tilbake igjen til det å vinne mennesker for Jesus. Jeg begynte å regne på det; ved å gå tilbake til å reise som emissær ville jeg tape penger – hver dag. Men så satte jeg meg ved skrivepulten og tok Bibelen. Jeg lot den falle opp, og den landet i Lukas 5, og der sto det: «Vær ikke redd, heretter skal du fange mennesker. Så rodde de båtene til lands, forlot alt og fulgte Jesus».

FORANDRINGEN

Etter denne opplevelsen med Guds ord ringte Gunnar til Misjonssambandet og spurte om han kunne få begynne som forkynner igjen. Osvald Hindenes skulle til Etiopia, og Gunnar spurte om han fikk være med. Den turen i 1989 skulle forandre alt. På et «hemmelig» møte med forfulgte kristne, kom Gunnar i prat med en mann som hadde sittet i fengsel for sin tro.

Dersom alle hadde gjort som meg, ville det blitt kaos.
Gunnar Hamnøy

– Jeg hadde vært bekymret for pengene, men her satt en kristen bror som sa at han var rik – fordi han hadde vært i fengsel for Jesu skyld, sier Gunnar. – Jeg foldet hendene og ba: «Kjære Jesus, har jeg mistet noe på veien, så må jeg få det igjen. Og har jeg aldri hatt det, så må du gi meg det».

Gunnar Hamnøy har vært mange ganger i Etiopia, Dette bildet er fra 1983Foto: Privat

INNSAMLING

Kjærligheten for misjonsarbeidet som han nå kjente på, og hans teft for business, resulterte i utallige turer til ulike misjonsfelt. Med seg på turene hadde han ulike folk - mange var forretningsforbindelser. Gunnar tente dem i brann, og pengene strømmet inn til ulike formål. Han dro i gang ulike byggeprosjekt, skoler, barnehjem, kirker og mye annet. Tilbake i Norge gikk kollektbøssene «varme» gjennom benkeradene når Gunnar fortalte om nøden han møtte i Afrika, Sør-Amerika og Asia.

Også lokalradioene ble en kanal for innsamling. Ved flere anledninger måtte de be folk om å stoppe å ringe. Telefonnettet brøt sammen.

KONFLIKT

Men midt i Gunnars iver bygget det seg opp en spenning mellom ham og Misjonssambandet sentralt. De hadde en vedtatt strategiplan de skulle forholde seg til, med definerte prosjekter og kostnadsrammer.

– Ja, jeg mente det godt. Men dersom alle hadde gjort som meg, ville det blitt kaos, innrømmer han nå.

Da han nærmet seg pensjonsalder, sluttet han i Misjonssambandet og startet NSP Aid. Arbeidet til NSP Aid rommer utrolig mye, og du kan lese mer på www.nsp-aid.com
– Det er ingen vonde bånd mellom meg og Misjonssambandet nå. Jeg har hatt fine samtaler med Gunnar Bråthen og flere av lederne i Misjonssambandet, forteller han.

– Jeg har alltid vært glad i misjonen.

LEGEKONTORET

Høsten 2023 fikk Gunnar kreft. Den er hissig og har spredt seg til skjelettet. Gunnar har aldri lagt nøden for de ufrelste på hylla, og til den unge legen som gav ham den tunge beskjeden, sa han: «Jeg er kristen og tror at alt som møter meg i livet, har passert Jesus først. Som kristen har jeg løftet i Filipperbrevet 4, vers 6–7: 'Vær ikke bekymret for noe, kom til Jesus med det, og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare hjertet og tankene i Kristus Jesus.'»

– Hun ble forundret og sa til meg: «Ja, dette må jeg virkelig tenke over.».

– Overlegen på sykehuset er kristen, han sa til meg: «Nå skal du bare kvile i Guds omsorg, og erfare at Hans fred overgår all forstand – og så skal vi ta oss av resten». Så om noen spør hvordan det går med meg, så sier jeg: «Jeg har to ting: jeg har kreft i skjelettet og jeg har Filipperne 4, vers 6–7.» avslutter han smilende

Jeg har to ting: jeg har kreft i skjelettet og jeg har Filipperne 4, vers 6–7.
Gunnar Hamnøy

BOK

Det er utrolig mye mer vi kunne skrevet om Gunnar Hamnøy. Derfor er det gledelig å røpe at Per Gunnar Hamnøy har skrevet bok om sin far, og at den kommer på Lunde forlag denne våren.