Guds sønn

Vi har tidligere sett på tittelen «Menneskesønnen». Nå er turen kommet til «Guds sønn». Spenningen mellom disse to titlene er viktig. Og spenningen mellom disse to er viktig. At Jesus er både Gud og menneske, er nettopp det som gjør ham så spesiell. Enda tydeligere er motsetningen på engelsk, der uttrykkene «Son of God» og «Son of Man» har samme form – og akkurat så like framstår de to uttrykkene også på gresk.

Guds sønner i Bibelen

Mens «Menneskesønnen» er en tittel som kanskje kan oppleves litt intetsigende, så føler nok mange kristne seg mer på hjemmebane når Jesus omtales som «Guds Sønn». Dette er jo kjernen i trosbekjennelsene: Jesus er ikke en skapning; han er Gud født av Gud. Og dermed tar vi det gjerne for gitt at vi forstår hva det betyr når NT omtaler Jesus som «Guds Sønn». Vi leser det som en bekreftelse på at Jesus er helt spesiell. Men hvis vi gjør det så enkelt for oss selv, så risikerer vi å gå glipp av noen lange linjer i Bibelen.

Jesus er nemlig langt fra den eneste som kalles «Guds sønn». I GT finner vi begrepet gudesønner brukt om himmelske vesener (1 Mos 6,2; Job 1,6; 2,1; 82,6; 89,7). Men engler og ånder er jo absolutt ikke Gud med stor G av den grunn. Så hva betydde det egentlig å være en «sønn»? Bruken i GT minner om uttrykksmåter som ble brukt ved hoffene. Fyrster og mennesker i høye stillinger ble kalt kongens «sønner». De var tatt inn i varmen, og de var blitt en del av familiebedriften. Selv om de strengt tatt ikke var kongens egne sønner, fikk de tillit og ansvar som tilsa at de mer eller mindre var blitt adoptert av kongen. Og dermed gir det mening at det «himmelske hoffet», engler og ånder i Guds tjeneste, også omtales som Guds «sønner» i denne kulturen.

Det er viktig å si at tittelen «Guds Sønn» ikke automatisk beviser at noen trodde at Jesus var Gud. Og likevel er ikke det alt som er å si.

Det som er enda mer spennende, er at Gud også har sønner på jorden. I 2 Mos 4,22 omtales Israel som Guds førstefødte sønn (se også Jeremia 31,9). Gud har adoptert et folk og regner det også med i familien sin. Dette folket får ansvar for å leve rett og hellig, og være et vitnesbyrd i verden. Og kongen omtales også som Guds sønn (Sal 2,7; Sal 89,27–28). Gud ønsker altså å inkludere mennesker i familien sin også, og å gjøre dem til sine betrodde representanter.

Og dette fortsetter rett inn i Jesu forkynnelse, når han snakker om hvordan Far i himmelen tar seg av hver enkelt, eller når han lærer oss å henvende oss til Gud som «Far» når vi ber. Og Paulus sier at vi ikke er slaver eller tjenere, vi har fått barnekår og er blitt arvinger.

Sønnen som selv er Gud

Så hva betyr det egentlig når Jesus omtales som Guds sønn? Det betyr i hvert fall helt klart at Jesus er utvalgt av Gud til å fylle en rolle på hans vegne. Men er det virkelig alt? Jeg tror ikke det. Men jeg tror det er viktig å si at tittelen «Guds Sønn» ikke automatisk beviser at noen trodde at Jesus var Gud. Og likevel er ikke det alt som er å si.

Hebreerbrevet bruker hele første kapittel på å argumentere for at Kristus er større enn englene. Hvorfor? Fordi det finnes mange «Guds sønner», men Jesus er den viktigste, større enn englene. Og Johannes 1,18 gjør et poeng av at Gud sender en helt enestående Sønn for å åpenbare seg for verden, nemlig den unike Sønnen som selv er Gud. Så det skjer to ting samtidig i NT: Jesus kobles inn i en historie om Guds familie som går gjennom hele Bibelen. Og samtidig er Jesus Guds barn på en helt spesiell måte.

Sønnen gir oss barnekår

Og dette er viktig. For Jesus er den som gjør det mulig for oss andre å være Guds barn. Jesus er den opprinnelige og den første Sønnen, og den eneste som selv er Gud av natur. Men vi som tar imot ham, blir også Guds barn (Joh 1,12). For Gud ville føre mange barn til herlighet, og det er gjennom Jesus at det skjer (Heb 2,10). Det er gjennom ham at vi får del i barnekårets Ånd (Rom 8,15). Jesus er sentrum i hele historien, alt er skapt ved ham og til ham, og det er han som forsoner hele skaperverket med Gud (Kol 1,15-20).

NT kaller Jesus for Guds Sønn, men det sier to viktige ting i tillegg. For det første, at Jesus er en unik Guds Sønn, som er viktigere enn alle andre, fordi han selv er Gud. Men for det andre, at det er den Jesus er og det han har gjort, som gjør det mulig for oss andre å være Guds barn, sånn at vi oppdager at det er en sammenheng mellom Jesus Guds Sønn og alle andre Guds sønner. Og dermed ser vi hvor viktig det er at Guds Sønn samtidig er menneskesønnen: Ved at Guds Sønn gir avkall på sitt eget og blir et menneskebarn, så blir menneskebarna oppreist som Guds barn.