Det var på grensen til trengsel i området rundt KF-skolen, mange ville ha med seg noe av programmet på festdagen under Misjon25. Og det var mye man kunne være med på, hvis man orket i varmen.
Mange familier og grupper dannet lag og løste poster på Mesternes Mester. I en bakke holder et lag på med balansekunst. De skal balansere golfballer oppå en treplate, og laget skal balansere platen ned bakken.
− Det var vanskelig, men vi klarte det jo, smiler Ingunn Aadland Dalane (8) fra Årdal i Ryfylke. −Jeg synes det er gøy på Misjon25, men det gøyeste er Mesternes Mester.
Laget består også av storesøster Johanne (10), og storebror Anders (13) og pappa Jo Sølve (39). Tante Hildegunn (47) og onkel Sverre (47), med barna Aurora Elise (9), Eirin Margrethe (7) er også lagmedlemmer. De er på besøk fra Syltosen i Hustadvik kommune utenfor Molde.
− Det er fantastisk å være her, det fine været vi har fått, smiler Hildegunn.
På en annen post kreler det av folk som står tett i tett. Noen sitter på skuldrene, andre har tatt godt tak rundt hverandre for å få støtte. Det må stables i høyden, og ingen kan trø utenfor den beskjedne treplaten som de skal få plass på. Det telles, og til sammen får 10 personer er stablet på den lille treplaten.
− Vi er «The carpenters», kommer det fra gruppa, og vi representerer bygde Norge, smiler de.
Det er ikke så lenge de klarer å stå stille, før de løper videre til neste post.
Midt på marka er det satt opp en liten bane. Her skal man løpe fram og tilbake og sparke i en bjelle, og så teller man antall «pling» man får.
Eller – det er ikke fullt så enkelt. Deltakeren må først krype under et hinder, deretter klatre over en stor stokk, under et nytt hinder, for så å sparke borti bjella. En representant for hver gruppe kan delta.
Håkon Dahl (12) fra Gilja løper og kryper gjennom hinderløypa – fram og tilbake – mens far, søster og besteforeldre heier. Ikke rart han er sliten, det er andre gang han må løpe.
− Det var vanskelig, spesielt når jeg måtte gjøre det to ganger, forteller Håkon. − Far glemte å telle antall «pling» første gang. Men jeg klarte 18 pling nå, og det var det meste vi kunne få, så vi fikk 10 poeng her, smiler han stolt – og svett.
− Det var jo en tabbe å glemme å telle første gang, smiler far Olav Erik (43). Han er ikke svett.
Sammen med Håkon, løper også Matheo Rossnes (11) fra Austre Åmøy. Han representerer et annet lag.
− Vi fikk 18 pling, og det er max uttelling, smiler han stolt.
− Var det hardt å løpe i varmen?
−Ja, men noen hjalp til med å helle vann på meg, og det hjalp, smiler han. − Jeg kom hit til Misjon25 i går, og var i Kongeparken, og det var kjempegøy.
Den siste posten Utsyn er innom er tre gutter i gang med å stable et tårn av klosser. De lurer veldig på hvilken strategi de skal gå for.
− Vi har prøvd alle de store klossene først, men klarte bare å stable ni stykker, forteller Elia Kråkenes (12) fra Bergen. −Vi er ikke høye nok til å legge flere klosser oppå. Så nå lurer jeg på om vi må legge alle de små først og ta de store til slutt, funderer han. −Hva tror dere?
De to lagkameratene er enige, de må gå for de minste først.
− Kjenner dere hverandre fra før?
− Nei, vi to kjente hverandre, forteller Andreas Gravem (11) fra Bergen. − Men vi er blitt kjente med Philip nå, smiler han, og legger til: −Det er gøy å bli kjent med nye folk.
Philip Jayden Trefjord Lie er fra Frosta utenfor Trøndelag. Han skal videre på ferie etter Misjon25.
− Vi skal til Arendal, Oslo og Lillehammer, forteller han. −Så skal vi hjem, og da skal vi slå opp telt i hagen til mormor og morfar og sove der, smiler han, og legger til: −Mamma sier vi skal ha mat for fjorten dager der, og skal ikke hjem før alt er spist opp, ler han.
På sidelinjen sitter et eldre ektepar i campingstoler, det er Karin (74) og Hilmar (74) Sæther. De sitter i skyggen, og ser på folkelivet.
− Hva bringer dere til Misjon25?
− Det er først og fremst misjon, svarer Karin. De bor i bobil, og har hatt en ferie før de satte kursen til Misjons25 og Stavanger. − Det er fine møter, og kjekt å treffe gamle kjente.
− Det er lenge siden vi har vært her, vi var i Stavanger på GF i 1997, og det var en del mindre folk enn det er nå, sier Hilmar (74). Han er fornøyd med været, men synes egentlig det er for varmt.
− Ja, det er varmt, men tenk så utrolig flott, smiler han. − Tenk om disse dagene var i pøs regn med så mye folk, nei, det er helt fantastisk!
− Hva synes dere om opplegget her?
− Det er helt supert! Vi møter mange familier her, og jeg tror de har hatt det helt glimrende her, smiler Karin.
Hun synes det er veldig fint at Misjon25 og UL arrangeres samtidig.
− Det ser ut som ungdommene trives, men det er litt trøkk i musikken, sier hun, og ler hjertelig. Hilmar bryter inn:
− Altså, jeg vil rose de som har med sangene å gjøre, fordi det er norske sanger. Vi kan ikke engelsk, og selv om melodien er litt annerledes, så kjenner vi igjen sangene, og vi forstå teksten, sier han, og legger til: − Ei fjør i hatten til de som har med det å gjøre!
Så er det duket for misjonsløpet. Store og små er klar på startstreken, og løpet settes i gang. Her er det mange som har samlet inn penger, og som skal løpe for å få inn mest mulig. Vannstasjonene har fylt plastbegere som står klar i hopetall, og vannspredere er satt ut langs løypa, slik at løperne får kjøle seg ned, om de vil det.
I løpet av en hel time, heies det fra store og små som står langs løypa. En av de yngste vi finner i heiagjengen er Mathea Espeland. Hun er svært så talefør i en alder av tre år, og hun heier av sine små lungers kraft. «Heia, heia, ikkje gi deg!!»
Når Utsyn tar bilde av henne sier hun:
− Noa, søskenbarnet mitt, sier at jeg har en høyttaler i magen og en mikrofon i munnen!
Etter en time er misjonsløpet over. Den av løperne som sprang inn mest penger var Håvard Måseide, som samlet inn kr. 23.804. Den som sprang flest runder var Martin Skjerdal, som sprang 21 runder i varmen. Den som fikk premien for beste utkledning var Benjamin Bykjedal (8), som sprang i Sumo-kostyme, og som ville minne alle på at Japan er et av misjonsfeltene vi har i Misjonssambandet.
− Me har kjøpt den på Temu, forklarer han villig, når konfransier Waaler lurer på hvor han har fått kostymet sitt fra. Folk ler og klapper, og stemningen er god!
Den som var mest overrasket av alle, var nok likevel Oliver på 7 år. Han ble tilfeldig trukket ut, og vant en flunkende ny sykkel.
− Jeg har sykkel hjemme fra før, men denne er kulere, smiler den glade vinneren!
Det ble løpt inn kr. 330.924 kroner totalt på misjonsløpet!
Flere bilder i papirutgaven i nr. 8 i august.