Profilforedraget til generalsekretær Bråthen

Når generalsekretær Gunnar Bråthen avlegger sitt profilforedrag er det ikke i store fakter og ord, men rolig fremført, men med en viss spenning, som han selv sier. Det til tross for at han allerede vet hva han skal si.  

Misjonsfolket ler, og han setter i gang. 

Kronen på verket først

Først får vi et innblikk i Bråthen sin tur til Etiopia, høsten 2023. Et misjonsbesøk han ofte snakker om. "Jeg er en frukt av NLM sitt arbeid – og nå vil vi være med og bringe evangeliet videre", traff han en etiopier som sa.  

Vedkommende kom fra kirken Misjonssambandet var med å plante i Etiopia, for drøye 60 år siden. I dag er kirken, Mekane Yesus, verdens største lutherske kirke. 

De eksistensielle spørsmålene 

Han zoomer så ut igjen – helt ut til menneskers eksistensielle spørsmål. De som gjør at vi alle sitter her i dag. Hvor kommer vi ifra? Hva er meningen med livet? Hvor går vi når vi dør? 

Hvor går vi når dør, spør Bråthen, hvorpå han etablerer de tre spørsmålene som utgangspunkt for sitt eget foredrag om hvem Misjonssambandet er – omformulert til, hvor kommer vi fra, hvor er vi og hvor går vi. 

«Vi står i arven etter Hans Nielsen Hauge», slår Bråthen fast, og fortsetter å fortelle om forsamlingsfriheten som etter hvert kom. Forsamlingsfriheten, som tillot både menn og kvinner, lekfolk i sin almindelighet, og forkynne og vitne Guds ord. 

Motstrømsbevegelse 

Bråthen nevner motstand i form av den som kom mot Jesu egne disipler. Disiplene ble forespeilet en kirke som ofte måtte stå i opposisjon til den øvrige kulturen, og i den forbindelse nevner han spørsmål som abort og aktiv dødshjelp. 

En annen spenning han nevner er den mellom Misjonssambandet og Den norske kirke. Fra begynnelsen av samarbeidet de to og drog vekselvis nytte av hverandre. Organisasjonene vekket mennesker til en levende tro, mens kirken oppdrog dem i den samme lutherske lære. 

Foto: Gjermund Øystese

Tiden endrer seg

Men tiden endrer seg, slår Bråthen fast. Alf Idsø fra Salem Stavanger betegnet i et jubileumshefte fra forrige århundre, at «Organisasjonene er Dnk sin egenrådige datter». Uenighetene mellom mor og datter, for å bruke Idsø sitt utrykk, har etter hvert blitt så vesentlige, at Bråthen fra scenen, spør publikum om det som i dag er bedehuskulturens ulike misjonsorganisasjoner, etter hvert vil bli kirkesamfunn.  

Om det skjer, vet ikke generalsekretæren selv, men sier: «Den som lever, får se». 

Misjon er viktigst 

Misjonssambandet er tusenvis av frivillige, gjennom forsamlingsarbeid og gjenbruksbutikker, blant annet. Det er 36 skoler og det er 38 barnehager. Det er en vekkelsesbevegelse, og det sier Bråthen, vi skal fortsatte å være.  

Det er en bevegelse med begrepspar som «lov og evangelium», «frelse av nåde alene og ved troen alene». Rosenius er et kjent navn, men først og fremst er «misjon», begrepet vi kjennes ved.

Foto: Gjermund Øystese

«Misjonsbefalingen er utgangspunktet for vår virksomhet.», for å sitere Bråthen med rene ord. 

Tåle uenighet 

Etter foredraget er scenen åpen for de delegatene som skulle ønske å si noe. 

Først kommer Roald Gulbrandsen fra Spydeberg opp. Han takker generalsekretæren for profilforedraget, og gir utrykk for å støtte innholdet av den.  

«Vi trenger en forkynnelse som vekker til fornyelse. Vi trenger en forkynnelse som har et aspekt av sjelesorg i seg. Og vi trenger å være en bevegelse med fokus på fellesskapene våre, sånn som vi nå har hørt. Det trenger vi å gjøre på en måte som vi alltid har gjort i Misjonssambandet, og det er jeg glad for å høre fra Gunnar nå. Vi må ha ny tid, i nye skinnsekker. Men limet vårt er å få lov til være med å nå nye.». 

«Misjonssambandet er ikke noe meningsfellesskap. Vi har vært et fellesskap, vi er et fellesskap, og det skal være stor høyde under taket. Og jeg vet at det er mange som sitter inne i salen her, som er uenig med meg, men jeg er glad for at vi kan gå videre sammen, og tåle uenighet.» 

Og til slutt sier Gulbrandsen «Jeg er glad for måten ledelsen har tatt tak i det som er varslingssaker, og det som angår Sendt Bort, og måten det er blitt gjort på.». 

Viktig i fremtiden 

Den andre delegaten som har en kommentar til Bråthen sitt profilforedrag er en delegat fra region Sør, Viggo Lutcherath. Han trekker også frem menighetsfellesskapet som en viktig del av strategien fremover.  

Han sier, «Jeg vil også takke for det du har sagt om NLM Trossamfunn. Det tror jeg blir viktigere i fremtiden.».