Et felt med teltmakere

Fra høsten av har Misjonssambandet 10 utsendinger med til sammen 8 barn boende i Midtøsten. Utsendinger knyttet til Misjonssambandet flyttet dit i 2021. Teamleder "Simon" forteller at de fortsatt jobber med å bli kjent med hva som har blitt gjort tidligere, og finne ut av hvilke muligheter vi har for å være bærere av Guds kjærlighet i regionen.

– Hva slags kultur er det dere jobber i?

– Dette er land hvor lokalbefolkningen er noen av de minst nådde i verden. De er muslimer og utgjør i mange av landene en minoritet av befolkningen, for det er mange fremmedarbeidere, som oss. Blant disse finnes det mange kristne, folk fra Sør-India, Filippinene, Afrika og noen fra Vesten, men de er her primært for å jobbe og sende penger hjem til familiene sine.

Det finnes flere ulike evangeliske fellesskap og kirker for fremmedarbeiderne, og vi går også i en slik internasjonal kirke. For selv om det ikke er tillatt med evangeliserende arbeid, er det lov å være kristen, og vi kan praktisere troen vår i hverdagen.

Det har bodd kristne hverdagsvitner i regionen siden 1890-tallet, men fortsatt er det svært få troende blant de lokale.

– Hva slags arbeid driver dere med i Midtøsten?

– Vi har alle funnet egne jobber, vi er teltmakere. Det er nødvendig for å kunne være her. Vi er to leger som jobber på sykehus, én pensjonist, én som driver med forskning, jeg jobber med rekruttering til et sykehus, én er regnskapsfører, og fra høsten av blir det til sammen fire personer som jobber innen reiseliv.

Samtidig er vi veldig takknemlige for forbønnen og fellesskapet vi får gjennom å være tilknyttet organisasjonen. Det er en litt ny måte å jobbe på. Vi er her som fagfolk, og vi ønsker å følge kallet vårt til å velsigne andre med det vi har blitt gitt. Vi tror det er en stor verdi i å bidra til en tilstedeværelse av hverdagskristne som viser kristen nestekjærlighet i praksis.

– Hva er visjonen deres for arbeidet?
– Vi ønsker å være salt og lys, og vi tror at livet vi lever og de vennskapene vi får, viser hvem Jesus er. Det har bodd kristne hverdagsvitner i regionen siden 1890-tallet, men fortsatt er det svært få troende blant de lokale.

Samtidig tror vi denne tilstedeværelsen har sådd mange frø, og vi håper at vi kan få være bærere av noen slike, og kanskje også
se ting spire. Samtidig må vi være bevisste på vår rolle, trå varsomt og respektere lokale lover og regler, for vi ønsker å være her lenge og tror det har en verdi.