Selv om det nå er snart 25 år siden ordningen med internat på misjonsfeltene ble avsluttet så er dette en dagsaktuell sak.
Misjonssambandet har de siste 15 årene hatt støtteordninger for voksne misjonærbarn med oppvekst i utlandet. I løpet av disse årene er det ca 40 personer som har henvendt seg til organisasjonen og søkt om støtte til behandling og til besøk i oppvekstland.
«Sendt bort», støttegruppen for misjonærbarn som nylig er organisert, har nå i sin medlemsmasse cirka 175 personer med bakgrunn som misjonærbarn i Misjonssambandet. Det viser oss at «misjonærbarnsaken» ikke bare gjelder noen få enkeltindivider.
PÅ GODT OG VONDT
I beklagelsen som Misjonssambandet offentliggjorde sammen med NMS i 2009 finner vi følgende formulering: «Internatordningen som skilte foreldre og barn, ivaretok ikke barnas behov for omsorg og nærhet til foreldrene».
Det var en risiko knyttet til ordningene vi hadde for våre misjonærbarn som var større enn vi var klar over. Å ta risiko trenger ikke bety at det går galt. Kjører vi bil uten sikkerhetsbelte vil det som regel gå helt fint, men vi bruker belte for å redusere risikoen.
Barndommen har vi med oss hele livet, den preger oss på godt og vondt.
Når det gjelder misjonærbarna så er det nok ikke sånn at enten så gikk det fint eller så gikk det galt. De aller fleste vil kunne fortelle om både gode og vanskelige opplevelser fra oppveksten på internat.
Barndommen har vi med oss hele livet, den preger oss på godt og vondt.
NÅTIDENS BLIKK
Da internatene ble opprettet var dette, sett med datidens blikk, det beste alternativet for misjonærfamiliene. Barna behøvde ikke være på barnehjem i Norge og misjonærene kunne gjøre sin tjeneste og likevel treffe barna jevnlig.
I samarbeid med «Sendt bort» vil vi gjøre støtteordningene våre bedre
Så har tiden gått, vi har større forståelse og ser i dag annerledes på disse ordningene. Med nåtidens blikk vil vi ta ansvar for misjonærfamiliene vi sender ut i dag. Og vi vil også, med nåtidens blikk, gi hjelp og støtte til de voksne misjonærbarna når de trenger det.
I samarbeid med «Sendt bort» vil vi gjøre støtteordningene våre bedre og mer kjent, slik at de som har behov for det vet hvor de kan ta kontakt og kan få hjelp når de trenger det. I noen tilfeller vil også økonomisk oppreisning være et tema.
KOSTNADENE
Det vil følge noen kostnader med å få dette på plass. Vi vil organisere det sånn at disse kostnadene ikke tas direkte fra gaveinntektene til misjonen, men fra andre tilgjengelige midler.
Og egentlig er vel det fint i den forstand at det er misjonsfolket som her tar ansvar.
Men det vil vel likevel påvirke «den nederste bunnlinja» i misjonens regnskap? Svaret på det vil være ja. Og egentlig er vel det fint i den forstand at det er misjonsfolket som her tar ansvar.
De voksne misjonærbarna er en del av det store misjonsfellesskapet, og vi vil ta vare på dem og se dem – med nåtidens blikk.
Denne lederen ble skrevet før Utsyn nummer 4 ble sendt til trykk 9. april.