Utfordrende om tro og tvil

Det er mange måter en kristen kan tvile på. I denne boken identifiserer Leif Andersen tre former for tvil. Den første tvil, den førmoderne tvil, som vi kjenner fra Luthers livshistorie, er anfektelsen. Tvilen på om det står riktig til med meg, om jeg virkelig er en kristen.

Botemiddelet mot denne tvilen er god og sann evangelisk forkynnelse – og naturligvis Åndens inngripen.

Den andre tvil er den moderne tvil, religionskritikkens spørsmål om sannhet og godhet: Finnes Gud? Hvordan kan Gud være god når det er så mye vondt i verden? Denne tvilen vil som regel kunne avhjelpes gjennom god apologetikk. 

Den tredje tvil

I vår senmoderne (postmoderne) tid, kjemper mange mennesker med en tredje form for tvil. For i og med erkjennelsen av hvor subjektiv all forståelse er, kommer spørsmålet: Hva om jeg hadde vært født et annet sted, til en annen tid? Hadde jeg da vært kristen?

For er ikke bare gudstroen og kristendommen en sosial konstruksjon som jeg er «fanget i»? 

Det er et viktig spørsmål, for vi er jo tross alt forankrede mennesker – selv i vår tid. Og vår tro, verdier og meninger vil alltid være påvirket av vår bakgrunn og kontekst.

Når denne erkjennelsen synker inn, kan den tredje tvil komme snikende. For er ikke bare gudstroen og kristendommen en sosial konstruksjon som jeg er «fanget i»? 

Dette er problemstillingen Leif Andersen stiller opp for leseren i boken Den tredje tvil. Det er en viktig bok som tar for seg et spørsmål som mange kristne i vår tid kan streve med. Og Leif Andersen ønsker å gå i nærkamp med dette spørsmålet uten å være relativist. 

I tillegg til å behandle dette spørsmålet, har han også et viktig kapittel om tvilens nytteverdi. Skråsikkerhet er ikke en verdi Andersen vil framheve, selv om han med glede skriver varmt om trygghet og tillit. Men det er noe ganske annet.

I vår tid ser vi skråsikkerheten dukke opp på begge sider i polariserte politiske debatter. Når det ikke stilles spørsmål om egne ståsteder, drives polariseringen videre og man ender så altfor ofte opp med nærmest å demonisere motparten. Andersen skriver derfor om det han kaller en «sunn selvtvil». 

Bomben  

Etter disse innledende kapitlene, kommer han så til kapittel 5, «Bomben». Her kommer nemlig Andersens forslag til hvordan man kan håndtere den tredje tvil. Og det er ved å slippe en riktig bombe. Og bomben er ganske enkelt at man erkjenner at den tredje tvil er helt sann.

Jeg er helt og fullt preget av den historien jeg faktisk har. Ja, jeg kunne hatt en annen historie. Men det har jeg ikke. Min historie er den eneste jeg har, og den kan jeg ikke endre, bare forholde meg til. Og selv om en sosiolog kan hevde at min kjærlighet til kone og barn kun er en sosial konstruksjon, så vil jeg likevel bite meg fast i det alt sammen, skriver Andersen (s. 133).

Jeg er helt og fullt preget av den historien jeg faktisk har.

Jeg må derfor bare erkjenne at det er sant at min tro og mine gudsbilder kunne vært annerledes om min bakgrunn var en annen. Men nå er det som det er, og jeg har lært Gud å kjenne gjennom Jesus fra Nasaret. Og det kan jeg ikke gjøre ulært: «Jeg kan ikke. Jeg vil heller ikke. Og jeg behøver det ikke» (s. 164). 

I bokens siste del drøfter Andersen subjektiviteten, forholdet mellom tro, tvil og vantro, og er også innom den rollen tolknings- og meningsfellesskapet spiller. Helt til sist har han et kapittel om håpet: «Det er håbet, som gør det muligt at leve i spændingen mellem tro og tvivl» (s. 245). 

En sann fryd 

Det var en sann fryd å lese boken. Andersens prosa er personlig og svært levende. Hans gode evne til å trekke inn kunst, romaner, filmer og tegneserier til å belyse og eksemplifisere budskapet, gjør at et ganske krevende tema blir gjort tilgjengelig og forståelig for leseren.

Det var en sann fryd å lese boken.

Jeg sier ikke at dette er en lettlest bok, men Andersen har en skrivemåte som gjør at han når fram. 

I tråd med bokens tema og tese, kan det også være verdt å nevne at opplevelsen av bokens nytte og relevans nok vil henge nøye sammen med hvordan man selv er skrudd sammen.

Andersen skriver med en voldsom inderlighet og varhet for smerten, og han legger ikke skjul på at dette troens kamp og tvilens smerte er høyst reelle erfaringer i hans eget liv.

Andre kan ha en ganske annen personlighet og en ganske annen erfaring av livskampen. Dermed blir også leseopplevelsen annerledes.

Jeg personlig lever ikke med tvilen og kampen tett innpå meg, slik Andersen gjør det, likevel har jeg stor nytte og glede av boken.

Og jeg tenker at den kan gi gode redskaper som kan få ligge i verktøykassa den dagen livet, troen og tvilen treffer meg på en annen måte enn de så langt har gjort. 

NB! På hjemmesidene til dansk evangelisk-luthersk nettverk, ble det presentert en kritisk tilbakemelding på bokas løsningsforslag i møte med den tredje tvilen, og respons fra Leif Andersen.