Hva kan mennesker tilby i møte med kunstig intelligens og utrøttelige maskiner?
Hva kan mennesker tilby i møte med kunstig intelligens og utrøttelige maskiner? (Foto: Simon Berg (illustrasjon))

Sårbarhet som styrke

Vi mennesker har en medskapt sårbarhet som er avgjørende for fellesskap, og som ikke kan kopieres av en maskin.

Tekst: Sonja Leirvik
Publisert: Publisert: 03.03.2024
Oppdatert: 03.03.24 KL. 12.00.
  • Annonse - FiH
    Annonse
Sårbarhet som styrke

I høst var jeg med på en konferanse i regi av Oikosnet Europe, der det blant annet var en fagdag om kunstig intelligens.

Det ble sagt mye spennende om hvordan teknologien er med å forme hverdagen og virkeligheten vår, men det jeg har fundert mest på i ettertid, er noe en av foredragsholderne svarte på en av tilhørernes aversjon mot å ta i bruk kunstig intelligens i kirkens arbeid:

«Det er ikke et spørsmål om å ta i bruk kunstig intelligens eller ikke, for det kommer. Finn heller svaret på hvorfor en som søker sjelesørgeriske samtaler skal søke samtale hos et menneske framfor en maskin!»  

Menneskets første fristelse. 

Bibelens første sider forteller om en verden og tilværelse skapt av Gud. Et skaperverk som Skaperen betraktet med tilfredshet – det var godt!

Et skaperverk full av variasjoner, men likevel i full harmoni. Det er nesten vanskelig å se for seg, selv om vi fremdeles kan ane det i dag.

Tenk en verden uten kjennskap til noe vondt! Som sikkert mange andre, har jeg undret meg over hvordan livet hadde vært om Gud hadde tatt kunnskapens tre ut av Edens hage og historien.

Jeg tror ikke det er helt tilfeldig at det var kunnskapen om godt og vondt som var fristelsen som satte tilliten til Gud på prøve.

For kan det ikke nettopp være det å overlate til Skaperen å definere godt og ondt som er å la Gud få være Gud? Mennesket er raskt til å sette egen fornuft opp mot tilliten til Gud. Mennesket er skapt med begrensninger, både med tanke på fysisk utstrekning, men også med tanke på forståelse og mental kapasitet.

Jeg tror det handler om at vi er designet for å ikke være oss selv nok, men at vi er skapt til fellesskap.

Kanskje var det ikke så rart at menneskene oppdaget at de var nakne – og dekket seg til – etter at de hadde spist av kunnskapens tre. Menneskets sårbarhet, som før ikke hadde vært noe truende, ble nå et problem. 

Sårbart 

Kunstig intelligens er god på å behandle mye data veldig raskt og å gjenkjenne mønster.

En maskin er ikke begrenset på samme måten som et menneske, som blant annet har behov for jevnlig hvile, og som preges av dagsform og andre forhold i livet.

Man trenger ikke å tenke veldig hardt for å komme på eksempler på arbeidsoppgaver som tidligere ble utført av mennesker, men som i dag er automatisert gjennom mer eller mindre kompliserte maskiner.

Teknologien har gitt mennesker nye muligheter.

Både briller og høreapparat er hjelpemidler som vi kanskje ikke tenker så mye over, men som har mye å si for de som har svekket syn eller hørsel.

Det utvikles stadig nye teknologiske løsninger for menneskelige begrensninger, og det finnes de som tenker at teknologien bør brukes til å «forbedre» mennesket, i langt større grad enn det gjøres i dag. 

Maskiner er mindre sårbare enn mennesker, og kan derfor være både mer effektive og lønnsomme.

Bare tenk på fordelene om en maskin kunne ta over stellet av pasienter som lider av svært smittsomme sykdommer – risikoen ville være en ganske annen enn om hjelperen utsatte seg selv og andre nærkontakter for samme smitte!

Koronaepidemien har lært oss noe om menneskets sårbarhet, også for oss som lever i et rikt land med nesten alle muligheter. 

Samtidig tror jeg det er nettopp menneskets sårbarhet som er med på å gjøre oss til nettopp mennesker.

Er ikke sårbarheten nødvendig for at vi skal la oss berøre av andre, og nettopp den som setter oss i relasjon til andre; både Gud og mennesker?  

Gud som sårbart menneske 

Mens mennesket søker kunnskap og teknologisk framgang som kan gi flere svar på kortere tid, ble den allvitende, allestedsnærværende Skaperen til et sårbart menneske.

Han ble født av en ung og uerfaren mor som enda ikke var gift da han ble unnfanget, født i en stall langt fra storfamilien, i et land i okkupasjon.

En liten sårbar baby blant sårbare mennesker. Og han forble sårbar helt inn i døden for sine venner (og uvenner).

Men ved at Gud gjorde seg sårbar, viste han oss at han er en Gud som lar seg berøre av oss mennesker.

Jesus ble glad i mennesker, viste medfølelse. Han var en av oss. 

Hebreerbrevets forfatter gjør et poeng av at Jesus er «prøvd i alt» og derfor kan lide med oss i vår svakhet – noe som gjør at vi med frimodighet kan komme fram for Gud og finne barmhjertighet og «nåde som gir hjelp i rette tid» (Hebr 4,16). 

Det er ikke alltid vi mennesker finner gode svar på våre egne eller våre medmenneskers spørsmål eller problemer.

Men jeg er sikker på at vi – nettopp i vår sårbarhet og med våre begrensninger – kan være til hjelp og trøst for andre sårbare mennesker ved vår nærhet og tilstedeværelse.

Det tror jeg ikke maskiner kan, om de er aldri så avanserte, allvitende eller gode til å finne handlingsmønster.

Det er nok mer skummelt å åpne seg for et annet menneske enn en maskin – mon tro om det ikke skyldes at det er så avgjørende å bli tålt av andre mennesker? 

Powered by Cornerstone