Michelangelos berømte maleri Creation of Adam
Michelangelos berømte maleri Creation of Adam

Sant og godt om Kristusforeningen

– Innholdet står i kontrast til en hard, upersonlig og rendyrket forensisk, konservativ teologi. Eller en slapp, lite kraftfull, subjektiv og lunken liberal teologi som ikke tør å tale sant om Gud, skriver Fast Grunns anmelder.

Tekst: Johannes Viumdal Aarseth
Publisert: Publisert: 02.03.2024
Oppdatert: 07.03.24 KL. 12.00.
  • Annonse - FiH
    Annonse

Forenet med treenigheten

Av Stein Solberg

Lunde Forlag, 2023

388 sider

Boka tar for seg temaet rundt «Kristusmystikk», eller det Solberg ofte kaller «Kristusforeningen». I vår tid og i noen kretser, kan mystikk sees på som et farlig tema som en ikke skal berøre. I boka trekker Solberg frem en rik arv som kirken har stått i opp gjennom tidene. Kristusforeningen er noe det kanskje ikke forkynnes så ofte om i kirker?

Sunn mystikk

Det er en mystikk som er tuktet på Skriften. Det er en forening som gjør at vi blir forenet med den treenige Gud. Det kan for eksempel sees i sammenheng med det Paulus skriver om å være «i Kristus». Et eksempel knyttet til dåpen: «Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.» (Gal 3, 27)

Sant og godt om Kristusforeningen

En type mystikk som vi ofte kan være bekymret for er en type mystisk teologi. «Mystisk teologi skiller Ordet og Ånden fra hverandre og plasserer Sannheten og sannheter inn i det usigelige, utilgjengelige, emosjonelle, «erfaringsmessige» eller «det åndelige». (s. 88).

Solberg viser oss at det er en sunn mystikk som gjennomsyrer Bibelen, som er den foreningen den troende får med Kristi liv gjennom troen på Kristi frelsesgjerning.

Det er en mystikk som kommer utenfra oss selv, og som er forankret i Kristus.

Stein Solberg er teolog og har vært vikarprest i Halden. Han har også skrevet to andre bøker tilhørende i samme serie som denne boka kalt: Forenet med den elskede og Forenet med Kristi vilje.

Han har deltatt i revisjonsarbeid med Norsk Bibel, og har jobbet som forkynner i Indremisjonsforbundet. Han er også forkynner og sjelesørger i stiftelsen «Levende Steiner».

En buffet med innhold

Boka er delt inn i femten kapitler med en introduksjon. I hvert kapittel kan det komme en liten del som er mer teologisk som kalles «teologi på veien». Det gir dybde inn mot selve innholdet. Det er også tekster med lovprisning og bønn i boka, som kommer frem ettersom innholdet blir presentert.

Til tider inviterer Solberg leseren til en meditasjon. For eksempel på side 231 inviterer han oss til å meditere over de ti bud (siden er en del av et helt kapittel om evangelisk meditasjon).

Kapitlene kommer med følgende tema: Om treenigheten, inkarnasjonen, nådemidlene, dåpen, nattverden, rettferdiggjørelsen, Kristus, bønnen, evangelisk meditasjon, kristusmystikk, ett kapittel om de ulike personer i treenigheten, om tjeneste og til slutt endetiden.

Boken er mettet med innhold, og en får servert (talt metaforisk) en hel buffet med retter som metter sjel og sinn.

Levende og sjelesørgerisk

Solberg skriver levende. Språket er ofte full av bilder og eksempler. Det vitner om et engasjement og varme i skrivestilen. Boka har ikke et direkte akademisk anliggende, men er mer oppbyggende i sin stil. Likevel får leseren innblikk i dype teologiske temaer, og leseren eksponeres for teologisk viktige tema gjennom et språk som drar leseren til evangeliet.

Med det viser Solberg at visse teologiske ideer kan være til stor sjelesørgerisk trøst for mennesket, samtidig som det også er viktig for troens innhold.

På grunn av språket som føres i boka, er ikke dette en bok en leser kjapt gjennom, men sidene bør leses med omhu og ettertanke.

Tidlig i boka kommer Solberg inn på læren om treenigheten. Mange forkynnere og teologer har muligens (dette er ut fra anmelderens erfaring) berøringsangst rundt læren om treenigheten.

Solberg viser på en god måte hvordan treenigheten berører vårt daglige trosliv, og forklarer forholdet mellom personene i treenigheten på god måte. Med det formidler han hvorfor det er viktig at vi ikke må glemme læren om treenigheten i vårt trosliv selv om det kan virke litt abstrakt for mange troende.

Forfatteren tar oss også til tider inn i egne erfaringer. Andres erfaringer kan ikke bære vårt trosliv, men likevel drar han oss inn i hans egen verden noen steder i boka. Det satte jeg som leser pris på, og det viser en nærhet og menneskelighet hos forfatteren som kan være til trøst og oppbygging hos leseren.

Reformatorer og kirkefedre

Boka er full av referanser til ulike teologer og tenkere i fortiden. Hvis en har lest tidlige lutherske teologer eller noen kirkefedre, så kan en til tider kjenne igjen noen av bildene eller momentene som trekkes frem i teksten.

Innhold fra ulike stemmer i kirken lyder både eksplisitt (gjennom fotnoter og sitat) og implisitt (gjennom innhold, bilder og stil).

Det viser i boka at Solberg er godt bevandret i teologer fra reformasjonen. Han klarer å sette søkelys på mye av gullet som finnes av litteratur opp gjennom kirkens historie.

Både styrke og svakhet

Det som kanskje kan være en svakhet med boka er at den for noen kanskje kan virke til tider repeterende. For andre kan det være akkurat det de trenger å høre, da en trenger det for at budskapet skal synke inn. Om det er to eller flere ganger.

Det er også en forholdsvis lang bok. Det kan være litt vanskelig å skulle begynne på en tykk bok, men det er forståelig, da Solberg har mye på hjertet og er innom så mangt.

Det kan også sikkert være overveldende for mennesker som ikke er like godt bevandret i teologien og er nye for troen.

Da synes jeg likevel at «teologi på veien» var en god løsning for å få leseren inn på sporet av hva teksten forsøker å formidle, slik at en ikke misforstår eller blir forvirret på veien inn i boka.

Bruk fantasien

Som allerede antydet, er dette en bok du ikke bør skumme gjennom, men heller bruke litt tid på å lese. Bruk tiden på å sette deg ned, og bruk fantasien aktivt i lesingen. Se for deg alle bildene i hodet når du leser. Når ordene i boka legges frem, blir bildene mer levende, og ordene blir alvorlige og til trøst.

Det faktum at en er forenet med Kristus skal ikke bare forstås, men det skal også leves! Kristi kjærlighet skal ikke bare stige inn i hjernebarken vår, men kjærligheten må også ta bolig og få hvile på dypet i hele vårt sinn.

Boka kan passe fint inn i fastetiden, der en får hjelp til å rette søkelyset mot Gud i et ellers travelt liv.

Det er mye fint å trekke frem, men et sitat som jeg likte godt fra boka, knyttet til bønn, lyder følgende: «Din kjære Brudgom, som elsker deg som seg selv, er ved din høyre hånd og ser på deg. Skulle du ikke da midt i de dagligdagse ting vende dine øyne og ditt hjerte mot Ham?» (s. 211).

Kirken i dag

I et kirkelig landskap, der tallet på kristne synker i 2024, kan Solberg sin bok være til stor hjelp. Enten i en kirkelig setting der Ånden og Ordet ikke er forenet i liv og forkynnelse, eller i en setting der Jakob 1,22 passer godt: «Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.»

Jeg mener boka setter fingeren på et tema som kristen-Norge trenger sårt.

Det nære og ekte forhold Gud har til sine barn. Innholdet står i kontrast til en hard, upersonlig og rendyrket forensisk, konservativ teologi. Eller en slapp, lite kraftfull, subjektiv og lunken liberal teologi som ikke tør å tale sant om Gud.

Jeg kan selv på det sterkeste anbefale å lese boka, da jeg tror at alle mennesker trenger en bevissthet rundt hva det innebærer å være forenet med treenigheten.

Denne foreningen tror jeg ligger i kjernen av Luthers kjente tre punkter: «1. bønn, 2. meditasjon, og 3. prøvelse» som preger en kristens liv.

Der vi:

  1. Ber og vender oss til Gud i påkallelse og takk.
  2. Tenker og mediterer over hans Ord dag og natt.
  3. Til slutt, når vi møter hverdagens liv, verdens strev og motløshetens tornekratt (se s. 219 i boka for mer om Luthers tre punkter),

I dette er vår søte forening med Gud en salig trøst og sannhet.

Powered by Cornerstone