Instrumenter som vokser med oss
(Foto: Vladimir Myshkin/AdobeStock)

Instrumenter som vokser med oss

Hva en bitteliten fiolin og noen barnebøker om Bibelen kan fortelle oss om en av troens viktigste praksiser.

Tekst: Vidar Mæland Bakke
Publisert: Publisert: 03.01.2024
Oppdatert: 05.01.24 KL. 12.00.
  • Annonse - Hovland og Ottosen
    Annonse

To viktige instrumenter ble lagt i hendene mine som barn. Jeg fikk min første fiolin da jeg var 6 år. Den var bitteliten, tilpasset min størrelse. Etter hvert fikk jeg utdelt nye utgaver. De skulle jeg etter beste evne få forståelige lyder ut av.

Omtrent på samme tid fikk jeg utdelt det andre instrumentet, små bøker med Bibelens viktigste fortellinger. Et foreløpig høydepunkt var den ganske tjukke barnebibelen «Min Bibelbok», redigert av Elsie K. Egermeier, med flotte maleriske illustrasjoner. Den fikk jeg i niårsalderen. I flere år var det like selvfølgelig å lese et stykke i Egermeiers bok som å øve noen minutter på fiolinen daglig. 

Klar for nye steg 

Da jeg kom i tweens-alderen, var fingre og armer lange nok til at musikkskolen lånte meg en fiolin i full størrelse. Det var omtrent på samme tid som jeg fikk min første ordentlige bibel. Men skulle Egermeier få avløsning? På en tweens-leir holdt en tidligere misjonær bibeltime fra Apostlenes gjerninger. Hun leste lange passasjer fra Paulus sine misjonsreiser. Språket var overraskende tilgjengelig og forståelig. 

Jeg skjønte at det var på tide å ta den ordentlige utgaven i bruk. Da jeg kom hjem, startet jeg opp i Første Mosebok og leste meg gjennom de første to bøkene med stor interesse, før jeg holdt på å gå meg vill i de rituelle lovene til Moses.

– Kanskje du skal få lov til å hoppe over noe av dette, sa min far og ga gode tips for veien videre.

På den tiden begynte jeg også å avansere på fiolinen. Etter tidligere å ha beveget meg trygt i første posisjon nederst på strengene, skulle jeg nå lære meg å feste fingrene på deler av strengene jeg aldri før hadde besøkt. Det låt ikke særlig bra i begynnelsen. Litt etter litt fikk jeg øvelse. Og jeg kunne på det beste spille noter som tok alle fire strengenes potensial i bruk. Lys og mørke, dybde, dynamikk og temposkiftninger, et variert repertoar av stilarter.  

Godt nok? 

En gang i løpet av videregående kjølnet forholdet mellom fiolinen og meg. I fingrene satt et utall av musikalske verker innøvd gjennom flere år. Men nå skulle fiolinen for det meste bli liggende i kassen. Innimellom ble jeg fortsatt spurt om å opptre. Da valgte jeg mer og mer å følge trygge stier, spille vakre svisker som folk kjente godt fra før. Men det trenede øret kunne ikke ta feil: Vidar håndterer nok ikke fiolinen så ofte som før, og han beveger seg sjelden på ukjente steder.  

Bibelen skulle få en viktig plass i mitt voksne liv. Noen vil si at det er et instrument jeg behersker godt. Men så stilles det også andre krav og forventninger til en profesjonell utøver. Også en prest fristes til å slurve med den daglige øvelsen.

Når Bibelen da skal løftes fram i møte med andre, kan det virke lettest å velge kjent materiale.

Kanskje tenker folk da i sitt stille sinn: «Vi hører at instrumentet er flott, men i dag var han noe rusten i enkelte partier. Hadde han øvd på forhånd?» 

Tips for musikere 

Lignelsen om mine to instrumenter gir viktige stikkord til en av troens viktigste praksiser:  

  1. Det er en åpenbar fordel å ta Bibelen i bruk mens vi er barn. Den vokser sammen med oss.  

  1. Å hente ut enkle og vakre melodier er mulig for enhver som spiller Ordets instrument. Vi kan bevege oss langs kjente partier, nederst på strengene, i et overkommelig tempo.  

  1. Det gjelder å først finne instrumentets sentrum, og så lære å spille fra det enkle til det mer avanserte, litt etter litt. Enda vakrere blir det når mange spiller på flere utgaver samtidig, hver med sin stemme.  

  1. Det fulle potensialet for bibelbruk er nærmest ubegrenset. Som fiolinen, har Bibelen et enormt register. Men der jeg tror fiolinen krever noen naturlige forutsetninger, kanskje et visst musikalsk gehør, er jeg overbevist om at Bibelen er tilgjengelig for alle. Vær ikke bare en lytter som overlater til andre å spille!  

  1. Som fiolinen, er Bibelen et uhyre vakkert instrument. Men den trives ikke på utstilling. Den nærmest roper etter å brukes av sin eier daglig.  
     

I sommer gikk jeg til innkjøp av en ny fiolin. Den gamle trengte avløsning, men jeg begynner ikke forfra. Det en gang så nære forholdet til mitt gamle instrument er grunnlaget for fornyelsen.

Kanskje er det ikke for sent å la fiolinen bli en del av hverdagen min igjen? Hvordan er det med bibelinstrumentet ditt? 

«Helt fra du var et lite barn, har du kjent de hellige skriftene, de som kan gi deg visdom til frelse ved troen på Kristus Jesus. Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.» 2 Tim 3,15–17 

Vidar Mæland Bakke er hovedprest og daglig leder for Bymenigheten – Sandnes

Powered by Cornerstone