Trøndernes stolthet

Å starte skoler i regi av Misjonssambandet på 20-tallet var litt av et løft – og dessuten omstridt. Noen ville først og fremst bruke ressursene på å sende ut misjonærer, mens andre vektla viktigheten av å bygge kristne skoler for ungdom.

Men det kostet mye. Helt frem til 1960 ble skolen på Rødde drevet uten statsstøtte. Begrunnelsen var ideologisk. Det handlet om å unngå statlig innblanding.

«Ingen ungdomsskole i landet vårt er blitt båret frem av så mange offer gjennom så mange år av så få». Slik oppsummerte Tormod Vågen, daværende generalsekretær, situasjonen for Rødde da skolen fylte 50 år i 1970.

DREVET PRIVAT I TI ÅR

Selv om faginnholdet har variert, har bevisstgjøring til kristent liv og dyktiggjøring for det praktiske livet vært en rød tråd gjennom hele historien ved Rødde. Lenge besto det pedagogiske opplegget av husstell med håndarbeid og matlaging for jenter, sløyd for gutter, samt ei teorilinje for begge kjønn.

Skolen startet opp med 32 elever i 1920 – året etter at Trøndelag krets av Misjonssambandet kjøpte Rødde gård for å starte skole. Selv om elevtilgangen var god fra første stund, var det tunge økonomiske tider på 20-tallet.

Flere ganger ba hovedstyret (den gang kalt fellesstyret) om at gården burde selges. Til slutt var det ingen vei utenom. I 1932 ble gården kjøpt av tidligere eier.

I en periode fantes det til og med et eget Rødde-lag i Oslo.

Men selv om Misjonssambandet regionalt da trakk seg ut av skolen, ble skolen reddet ved hjelp av en gruppe engasjerte misjonsvenner som organiserte seg som «Rødde-venner». I en periode fantes det til og med et eget Rødde-lag i Oslo.

Fortsatt finnes det Rødde-foreninger som ber for skolen og bidrar med økonomisk støtte. I 1944 ble skolen igjen knyttet til Misjonssambandet.

– FANTASTISK SKOLESLAG

Kåre Rein, rektor på Rødde folkehøgskole.Foto: Rødde folkehøgskole

Rødde ble tidlig et kraftsentrum for misjonsfolket i Trøndelag. De første tiårene kom stort sett alle elevene fra regionen. Mange av de som tilhører Misjonssambandet i Trøndelag, har hatt store deler av slekta på skolen. Så også for dagens rektor, Kåre Rein.

– Jeg var elev her i 1987 og 1988. Mine foreldre møtte hverandre her på 60-tallet, og min mormor var husmor på skolen under krigen, sier Rein, som med unntak av et års permisjon for ti år siden har hatt hele sitt yrkesaktive liv på Rødde.

Vi har ikke pensum og ingen eksamener. Elevene kan bruke året som et annerledes år, dyrke interessene sine, bruke tid på refleksjon og kanskje starte litt på nytt.

Kåre Rein

Han har vært rektor siden 2013.

– Folkehøgskolen er et fantastisk flott skoleslag. Vi har ikke pensum og ingen eksamener. Elevene kan bruke året som et annerledes år, dyrke interessene sine, bruke tid på refleksjon og kanskje starte litt på nytt, sier Rein.

INGEN KRISTEN BOBLE

På starten av 2000-tallet var skolen svært kreativ da det ble lagd linjer for de som drev med skateboard, snowboard og freestyle på ski. Skolen var også en av de første som satset på musikkteknologi.

– Dessverre har vi opplevd en nedgang i elevtallet de siste fem årene. Vi arbeider for at det skal snu, sier Kåre Rein, som verdsetter at elevene representerer et mangfold.

Men elevene representerer også et tverrsnitt av befolkningen.

Kåre Rein

– Vi har et godt kristent arbeid. Mange kommer til kristne møter, og vi har også bibelgrupper. Men elevene representerer også et tverrsnitt av befolkningen. Det gjør at vi ikke blir en kristen boble.