Butikkleder Oddvar Hatlehol (nummer to fra høyre) og noen av de frivillige på Bærekraftig Gjenbruk Ulven.
Butikkleder Oddvar Hatlehol (nummer to fra høyre) og noen av de frivillige på Bærekraftig Gjenbruk Ulven. (Foto: Hanna Marie Haug)

Frir til frivillige

– Vi har marked til å starte butikk i hver eneste by i Norge, sier Tommy Eriksen i Gjenbruken. Men for å vokse videre, trenger de hele Misjonssambandet i ryggen.

Tekst: Hanna Marie Haug, Anders Artmark Aanensen
Publisert: 01.04.24 KL. 08.30.
Oppdatert: 24.04.24 KL. 06.43.
  • Forlagshuset Lunde - generell
    Annonse

Gjenbruken

• 35 butikker i hele landet

• Omtrent 1800 frivillige

• Inntektene går til Misjonssambandets skole, helse og vannprosjekter

• Eies av Misjonssambandet 

• En butikk har fått tilnavnet «Bærekraftig» fordi de drives som egne AS og betaler merverdiavgift. Det gjelder Gjenbruken på Ulven i Oslo. 

– Yes, da Beate... Hanna Hatlehol reiser seg, og praten går inn på oppdateringer om felles kjente, før den dreier over til rekordmengder med snø og rekordkulde. Kaffekopper tømmes, stoler trekkes fra bordet. De frivillige er i ferd med å gå i gang.

– Er alt det nye ting?

Beate Pettersen slår hånden ut mot noen esker på bakken.

– Nei, dette skal vekk. Men vi kan kanskje pakke ut disse veskene? Du er jo sånn ekspert på det du, sier Hanna og er allerede i gang.

Beate ler: – Jeg ja, veskeeksperten. Jeg henger skjerfet mitt her jeg, men det må ikke selges. – Nei, her må man passe på. Ingenting ligger trygt på lageret hos Bærekraftig Gjenbruk Ulven.

REALISTISK MED DOBLING

Rundt 1800 frivillige arbeider i Gjenbrukens omkring 35 butikker fra Mandal i sør til Tromsø i nord.

Markedet er der at vi kunne startet butikk i hver eneste by i Norge.

Tommy Eriksen

Likevel mener assisterende daglig leder i Gjenbruken, Tommy Eriksen, at det kunne vært betydelig flere butikker med enda flere frivillige.

– Markedet er der at vi kunne startet butikk i hver eneste by i Norge. Det betyr i hvert fall 100 butikker. Det er de frivillige som gjør at vi vokser, og vi er avhengige av enda flere hvis vi skal starte nye butikker, sier han.

Frir til frivilligeTommy Eriksen er assisterende daglig leder i Gjenbruken og aktiv i NLM Hamarkirken. Her i gjenbruksbutikken på Hamar.Foto: Anders Artmark Aanensen

Eriksen har tro på at Gjenbruken de neste årene skal vokse kraftig – det er allerede klart at en ny butikke ser dagens lys i 2024 – i Balestrand.

– Jeg tror vi kan oppleve en vekst tilsvarende det vi har hatt nå i flere år framover. Jeg trordet er realistisk å doble antall butikker, og at da både omsetning og resultat kan bli doblet, sier Eriksen.

Men det krever altså rekruttering av frivillige. Eriksen ser at mange gjerne vil bidra i butikkene, men at engasjementet ofte er for kortere perioder og mer sporadisk – det han kaller episodisk frivillighet.

– Den langsiktige frivilligheten er i tilbakegang, mens den kortsiktige, episodiske er i framgang. Det krever mer administrasjon, og vi arbeider med å tilrettelegge organisasjonen for dette gjennom klare arbeidsoppgaver og gode rutiner, sier Eriksen.

GJENBRUKEN ULVEN

Klokken har passert tolv, og Bærekraftig Gjenbruk Ulven i Oslo er åpen. Klokka 12.25 er det seks kunder inne i den uvanlig romslige bruktbutikken.

Det meste er sortert etter farge, også klærne som henger rundt i lokalet. På den ene veggen henger en plakat på størrelse med et voksent menneske, med «Verdens bærekraftsmål».

Oddvar Hatlehol er daglig leder i Bærekraftig Gjenbruk Ulven, som åpnet dørene i november 2021. Totalt er de mellom 40 og 50 frivillige i butikken. De aller fleste er rekruttert gjennom kjennskap og vennskap.

– Mange har bakgrunn i Misjonssambandet, og de aller fleste er pensjonister. Men det kommer også folk utenfra som ikke har noe kjennskap til organisasjonen, sier Hatlehol.

Her er mange villige hender med et varmt hjerte for andre mennesker.

Oddvar Hatlehol

Ettersom en stor andel av de frivillige er pensjonister, lener de seg på en stor frivillig stab.

– Ikke alle kan stille opp like mye, og det medfører at vi er avhengige av å ha en stor bank av personale å ta av. Å få nok nye frivillige er nok den største utfordringen vår, sier han.

Samtidig opplever han at det fungerer greit og mener de har funnet en god løsning i å organisere det med dagsledere og team.

– Vi har mulighet til å legge planer på lang sikt. Hvis noen blir syke, opplever vi at folk er fleksible og stiller opp. Her er mange villige hender med et varmt hjerte for andre mennesker, sier han.

EN POSITIV FORPLIKTELSE

Beate Pettersens to hender pakker fremdeles vesker ut av pappesker.

– Folk har kjøpt mye rare vesker opp gjennom årene. Her er noe for enhver smak, sier hun med et smil og drar opp en lilla variant som kan festes på armen.

Frir til frivilligeBeate Pettersen er en av de frivillige ved Bærekraftig Gjenbruk Ulven.Foto: Hanna Marie Haug

Pettersen var tidligere direktør ved Menighetsfakultetet og ble pensjonist høsten 2022. Hun ble ikke sittende lenge i ro.

– Det var en stor overgang, og etter et par måneder kjente jeg at jeg ville gjøre noe som frivillig. Som pensjonist savnet jeg å skravle og interagere med andre. Det får jeg som frivillig, både med kollegaer og kunder, sier hun.

Det sosiale aspektet er også viktig for flere av de besøkende, forteller Pettersen.

– Noen kommer innom hver uke for å drikke kaffe og handle litt. Det er en møteplass for noen, sier hun og legger til at gleden ved å være frivillig også springer ut av et miljøengasjement.

Jeg kunne ikke vært frivillig hvor som helst, men dette konseptet synes jeg er så fint.

Beate Pettersen

For Pettersen handler det ikke bare om å være frivillig, men også hvor hun er frivillig.

– Jeg kunne ikke vært frivillig hvor som helst, men dette konseptet synes jeg er så fint. Jeg ønsker å jobbe et sted med et godt verdigrunnlag.

Og hun er tydelig på at hun forholder seg til engasjementet som en jobb.

– Jeg ser på det som en forpliktelse jeg har inngått, og med et positivt fortegn. Hvis én er borte, går det jo utover de andre, sier hun.

Og skal vi tro Tommy Eriksen, kan frivillig engasjement få store ringvirkninger.

FORLØSER FRIVILLIGHETEN

Gjenbruken arbeider med en strategi hvor nye butikker i all hovedsak blir åpnet etter lokalt initiativ. Eriksen oppfordrer Misjonssambandets fellesskap til å vurdere om en gjenbruksbutikk kan skape nye muligheter.

Selv om vi kanskje har mistet en søndagsskolelærer, så har vi fått tre andre.

Tommy Eriksen

– Hvis et sted har nedadgående arbeid – hva med å starte en gjenbruksbutikk? Kan det blåse liv i arbeidet? spør han og utdyper:

– Det eksisterer en tanke om at en gjenbruksbutikk vil ta frivilligheten. Jeg mener derimot at det forløser frivillighet. Hvis jeg ser lokalt her på Hamar, så vil kanskje noen si at vi ikke har nok ledere på søndagsskolen fordi Gjenbruken tar av de frivilliges kapasitet. Men jeg mener vi ikke hadde hatt menighet her med 100 mennesker på gudstjenesten hvis det ikke hadde vært for gjenbruksbutikken. Selv om vi kanskje har mistet en søndagsskolelærer, så har vi fått tre andre.

Derfor er de også svært interessert i å fange opp lokalt engasjement for nye gjenbruksbutikker.

– Vi vil gjerne ta en prat med interesserte. Det er da viktig å tenke på at en slik butikk ikke kun drives av dem som starter den. Det er typisk at det begynner i det små før det begynner å rulle på og butikken gradvis blir bedre, sier Eriksen.

Samtidig er de bevisste på at utviklingen av flere gjenbruksbutikker må gjøres i samarbeid med organisasjonen og her håper de å få drahjelp fra en offensiv holdning i Misjonssambandet.

– Det har en betydning hvordan hele organisasjonen kommuniserer den strategien – at alle, fra øverste leder og ut i regionene, aktivt går inn og utfordrer på at dette er noe vi ønsker som en av løsningene for å sikre arbeidet i framtiden, sier Eriksen, men understreker samtidig at de opplever god støtte fra organisasjonen.

TENKE NYTT I REKRUTTERING

Stian Slotterøy Johnsen er generalsekretær i Frivillighet Norge, hvor også Misjonssambandet er medlem. Han forteller at frivilligheten i Norge generelt er tilbake på samme nivå som før pandemien. Samtidig tror han det er et stort potensiale for å rekruttere flere.

– Blant gruppen som ikke gjør frivillig arbeid, er det få som har blitt spurt om å være med å bidra. Nesten halvparten av dem svarer i en undersøkelse at de gjerne hadde stilt opp som frivillig for en sak eller aktivitet de er opptatt av.

Så jeg tror det er et potensiale for å få med flere unge.

Stian Slotterøy Johnsen

Han tror også at å være frivillig i gjenbruksbutikker i utgangspunktet er attraktivt, også for de unge.

– Mange er opptatt av gjenbruk, og de unge engasjerer seg i klimasaken og i hvordan man skaper et bærekraftig samfunn. Så jeg tror det er et potensiale for å få med flere unge.

Men Slotterøy Johnsen tror det krever at man tenker litt nytt i rekrutteringen.

– Hvis utgangspunktet er at de godt voksne og eldre som er frivillige, skal spørre dem de kjenner, så ender man opp med flere i samme alder. For å rekruttere unge kan man for eksempel kontakte lokale organisasjoner for ungdom og samarbeide om arrangementer eller gjenbruksdager. Det kan gjøre at man blir mer synlige, foreslår han.

Og apropos synlig: I det luftige butikklokalet setter Beate veskene opp i en hylle og gjør seg klar med kamera. Etter noen test-bilder er hun ikke helt fornøyd, og flytter seg nærmere disken for å få hvit bakgrunn på bildene.

– Skal du legge ut bilder av veskene? spør Jasbihr Singh, som også er frivillig i dag.

– Ja, dette skal ut både på Facebook og på hjemmesiden vår, sier Beate, uten å ta øynene vekk fra de fargerike tøyartiklene.

Med bestemte håndbevegelser setter hun opp en og en veske mot veggen, og tar bilder fra ulike vinkler.

ØKTE KRAV

Ved siden av å arbeide med frivilligheten, er Gjenbruken opptatt av en profesjonalisering av butikkene – økte krav fra kundene gjør at butikkene må være innbydende og gjennomtenkte.

Når alle handler brukt, kan ikke butikkene se ut som et loppemarked.

Tommy Eriksen

– Markedsforventningene til hvordan en gjenbruksbutikk ser ut, har endret seg. Når alle handler brukt, kan ikke butikkene se ut som et loppemarked. Dette vil vi hjelpe butikkene med, sier Eriksen.

Et annet konkret tiltak Gjenbruken tester ut, er ubetjente kasser.

– Betjening av kasse er en teknisk oppgave det ofte er litt begrenset hvor mange som kan gjøre, og vi får tilbakemeldinger om butikker som ikke kan ha lengre åpningsti- der fordi det ikke er nok frivillige til kassen, sier Eriksen og legger til at det også gir de frivillige mer tid til å snakke med kundene.

De ser også at god lokalisering er avgjørende for økt omsetning, og en rekke steder har gjenbruksbutikkene blitt flyttet til bedre plasser.

– Ofte er butikkene startet med små kostnader og lav husleie. Samtidig har vi sett flere eksempler på at økt kvadratmeterpris har økt både omsetning og overskudd. Vi må tenke gode kommersielle lokaler for butikkene for å fortsette vekst, sier Eriksen.

KONKURRANSE

Eriksen og administrasjonen arbeider for å bedre samspillet med de frivillige på butikkene innenfor gitte rammer.

– Jeg tror vi er avhengig av stort frivillig engasjement og en god administrasjon – en tjenlig kjedetenkning for videre vekst. Vi vil gi butikkene gode rammer og god støtte, men samtidig er det begrenset av ansatte i administrasjonen. Noen frivillige opplever nok at vi ikke kan være like tett på deres problemstillinger som de skulle ønske, sier Eriksen.

Jeg tror vi er godt rustet også om konkurransen blir hardere.

Tommy Eriksen

Regler for fritak fra merverdiavgiften gjør nemlig at administrasjonens størrelse må begrenses. Derfor ønsker Gjenbruken velkommen et forslag om fritak fra merverdiavgi• for gjenbruksbutikker generelt.

– Det vil øke konkurransen, men uten begrensningene vi i dag har i administrasjonen, tror vi at vi kunne ha støttet butikkene bedre og tatt grep som ville økt både omsetning og overskudd. Jeg tror vi er godt rustet også om konkurransen blir hardere, avslutter Tommy Eriksen.

Tilbake på Ulven går drillen på lageret. Oddvar setter opp flere stativer i tre for å gjøre plass til kleshengere.

– Vi må utnytte de kvadratcentimeterne vi har, sier han. Lenger inne lokalet klirrer det i sølv som sorteres, og plutselig bryter Beate ut: – Er det egentlig noen som har kjøpt de hundeklærne eller? 

Powered by Cornerstone