Elefanten i rommet – og den store smerten

Alle kristne kjenner gleden over å ha funnet veien til himmelen – for dette er jo selve evangeliet. Og dette budskapet har satt millioner av hjerter i brann gjennom 2000 år.

Men stadig sjeldnere sier kristne rett ut at Jesus ifølge Bibelen er «veien, sannheten og livet» i bestemt form entall, og at «ingen kommer til Far uten ved meg» (Joh 14,6).

For det betyr jo at alle andre religioner og livssyn ikke fører frem. Uten Jesus er menneskene da «uten håp og uten Gud i verden» (Ef 2,12).

DET FØRSTE BUD 

Tvers gjennom Bibelen finner vi det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn meg!» (2 Mos 20,3). For «alle folkenes guder er avguder» (Sal 96,5).

Derfor handler misjon om at «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Rom 10,13).

Like klart lyder budskapet om Jesus: «Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt noe annet navn vi kan bli frelst ved» (Apg 4,12). For «Gud er én, og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus» (1 Tim 2,5).

På dommens store og alvorlige dag handler alt om å ha hatt Jesus til sin frelser: «Hver den som kjennes ved meg for menneskene, skal også Menneskesønnen kjennes ved for Guds engler» (Luk 12,8).

Derfor handler misjon om at «hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst» (Rom 10,13). Men uten å kjenne ham, kan ingen påkalle ham. Og ingen påkaller en de ikke kjenner.

HAR GUD EN PLAN B?

Her ligger samtidig misjonens store smerte: Hva med de mange som aldri fikk høre om Jesus? Og de fleste av oss har familie og nære venner som ikke bekjenner troen på Jesus. Er de virkelig «uten håp og uten Gud», både i verden og i evigheten?

Her ligger samtidig misjonens store smerte: Hva med de mange som aldri fikk høre om Jesus?

En kjent prest har nylig sagt at «Den allmektige Gud bør ha en plan B». Vi kan kanskje alle kjenne på lignende følelser. Men hva slags freidighet ligger det i å fortelle «kjærlighetens og fredens Gud» (2 Kor 13,11), som har gitt oss sin egen Sønn, at han «bør» ha en bedre plan enn det Bibelen forteller oss?

Den saken ligger i hans hånd. Vår sak er å følge hans ord, Bibelen, inkludert alt den sier oss om misjon.

SKAL GUD MANIPULERE?

Noen har gjennom tidene dristet seg til å tro at alle til slutt blir frelst – også de som her i livet sa nei til evangeliet. Men da vil jeg få spørre tilbake: Hva slags gudsbilde skulle det innebære – en Gud som først gir oss et valg, og så i neste omgang overstyrer alle til å tro på seg? Blir ikke det nesten et lurespill, en manipulasjon?

Jesus ble stående og gråte over Jerusalem som avviste ham (Luk 19,41).

Selv undres jeg over at Gud ser ut til å «respektere» at folk avviser ham gjennom livet, enda han vet hvilke forferdelige konsekvenser det får, og for en hel evighet. Jesus ble stående og gråte over Jerusalem som avviste ham (Luk 19,41).

FORTAPELSEN

«Evangeliet» – de gode nyhetene – er gode bare hvis de når frem i tide, har Carl F. Henry sagt. Paulus skrev at i lys av dommen «prøver vi å overbevise mennesker» (2 Kor 5,11). Og Gud selv «ga sin enbårne Sønn» for at ikke folk skal gå fortapt (Joh 3,16).

Så driver vi misjon både for at folk kan få evig frelse og for at de ikke skal gå fortapt.

Sverre Bøe er professor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole