Nye Bibel2024
Nye Bibel2024 (Foto: Sverre Bøe)

Nye valg på godt og vondt

Bibel2024 er fantastisk vakker i det ytre og har gått flere steg i konkordant retning og språkføring. Samtidig er det en tendens som kaster en skygge over prosjektet og som kan hindre den å være samlende.

Tekst: Knut Kåre Kirkholm
Publisert: Publisert: 23.03.2024
Oppdatert: 05.04.24 KL. 12.00.
  • Annonse - FiH
    Annonse

Bibel2024

Ble lansert 13. mars 2024.

Har et førsteopplag på 101 000 eksemplarer.

Utgis av Bibelselskapet.

Er en revisjon av Bibel 2011 gjort av et team ledet av Hans-Olav Mørk.

Så har den endelig kommet, revisjonen av Bibel2011. Gjennom de siste årene har oversettelsesutvalget til Bibelselskapet arbeidet hardt med å lese gjennom innsendte kommentarer på teksten i Bibel2011, ulike forskningsbidrag knyttet til den og mye mer.

Noen prøveballonger er sluppet ut langs veien, men i det store og hele har vi ikke visst så mye om hvordan teksten ville bli seende ut. Nå vet vi, og i denne artikkelen skal vi gå gjennom en del av endringene.

Innpakning og paratekst

Vi kan begynne med innpakningen. Bibelselskapet følger to spor når det gjelder layout av bibelboken. Det klassiske sporet har tekst i to spalter, krysshenvisninger og fotnoter nede i hjørnet. Utgaven finnes både med skinn- og tekstilomslag.

Nye valg på godt og vondt

I tillegg til den klassiske utformingen, har de også trykket en variant med teksten i én spalte og ingen fotnoter eller krysshenvisninger. Omslag og marmorering av sidene er gjort på vakkert vis og bøkene er noen riktige kunstneriske perler. Jobben som er gjort er imponerende.

Omslag og marmorering av sidene er gjort på vakkert vis og bøkene er noen riktige kunstneriske perler.

En annen viktig side ved Bibelens innpakning er det vi på fagspråket kaller «paratekst». Det vil si all den teksten som står rundt bibelteksten og som i sum presenterer den for oss. Det kan være overskrifter, krysshenvisninger, ordforklaringer og mer. Her er mye likt, men det er også kommet til noe nytt.

Overskriftene er uendret, bortsett for de stedene der ny ordlyd i bibelteksten krever det, som f.eks. Matt 22,41 hvor det nå står «Hvem Den salvede er», siden ordet «messias» er byttet ut med «Den salvede». Et annet eksempel er Rom 11,1, der det nå heter «Frelse for folkeslagene – frelse for Israel», siden ordet «hedning» er fjernet og erstattet med «folkeslag».

Slurvefeilen i 2 Kong 4 er rettet opp, slik at det nå står «Enken og oljekrukken» og ikke «Krukken i Sarepta». Selv om Elisja gjør et under som ligner underet i Sarepta (1 Kong 17), står det ikke at Elisja befinner seg i Sarepta når underet i 2 Kong 4 fortelles.

Den mest omfattende endringen i selve teksten er de mange nye tegnene som skal gi informasjon om tekstkritiske valg. Alle valgene er forklart i fotnoter, men det er flere tegn å forholde seg til. Bibel2024 har fulgt tekstvalgene som er gjort i 28. opplag av den standardvitenskapelige utgaven av det greske NT, Nestle Aland (NA28).

NA-utgavene er forskeres forsøk på å rekonstruere den eldste teksten basert på et grundig arbeid med de mange tusen manuskriptene som er funnet. For eksempel står det klammeparentes rundt Joh 8,1–11 for å signalisere at dette er en tekst som ikke finnes i de eldste manuskriptene av Johannesevangeliet.

Tekstgrunnlag

Bibel2011 gikk langt i å hente inn GT-tekst som er dokumentert i manuskripter funnet i Qumran (de såkalte Dødehavsrullene), men som ikke står i den masoretiske teksten, dvs. den hebraiske teksten overlevert i synagogen. Noen av disse valgene er beholdt, som f.eks. innskuddet mellom vers 13–14 i Sal 145 og mellom vers 24–25 i 1 Sam 1.

Felles for disse er at den greske oversettelsen av GT, Septuaginta, også støtter Qumran-tekstens lesemåte. Men når vi kommer til det svært dristige valget Bibel2011 tok i 1 Sam 10,27, der de la inn et helt avsnitt hentet fra Qumran, så har dette nå blitt fjernet. Grunnen er at det er altfor svakt bevitnet. Dette må anses som et fornuftig valg.

Jeg tror derfor at mange bibellesere kommer til å oppleve disse tekstvalgene som fremmedgjørende

Som alt nevnt, følger Bibel2024 den nyeste versjonen av Nestle Alands vitenskapelige utgave av NT. Den er noe annerledes enn den greske teksten som man historisk sett har brukt, det som gjerne kalles majoritetsteksten.

Selv om Bibel2011 gjorde mye av det samme, var man mer varsom på de mest kontroversielle punktene og tok en del hensyn til tradisjonen. Dette er ikke videreført i Bibel2024, noe som fører til en rekke tekstkritiske valg som kommer til å vekke oppsikt.

Det mest iøynefallende er at man har valgt å flytte den såkalt korte avslutningen av Markus opp i hovedteksten med egen overskrift («Kort avslutning»), og bruker samme font og presentasjon som den lange avslutningen (v. 9–20).

Saken er at de eldste tekstvitnene til Markus slutter i 16,8 med ordene «for de var redde». Så finnes det i en rekke yngre manuskripter ulike varianter av en avrunding på evangeliet. I norsk tradisjon har man brukt den lange avslutningen, dvs. vers 9–20, men nå står begge to altså i hovedteksten.

I tillegg til dette iøynefallende valget har man videre valgt å fjerne enkelte vers som før har stått i brødteksten og plassert dem i fotnoter med fet skrift. Derfor er ikke Jesus lenger kommet for å «berge det som var tapt» [NB! Her er «fortapt» erstattet med «tapt»] (Matt 18,11). Der vers 11 skulle stått, finner man nå et tegn som forklares i fotnoten, pluss teksten i verset.

I evangeliene skjer det samme med deler av Matt 5,44, og videre i Matt 17,21; Matt 23,14; Mark 7,16; Mark 9,44. 46. 49b; uttrykket «for dem som stoler på rikdom» i Mark 10,24; Mark 11,26; Mark 15,28; Luk 9,55b; Luk 17,36; Luk 23,17 og Joh 5,3b–4.

Under lanseringen av Bibel2024 sa Jorunn Økland, leder av oversettelsesutvalget at de ikke hadde noe ønske om å overstyre de faglige vurderingene gjort av redaktørene bak NA28. Fra et faglig ståsted skjønner jeg tanken, men på dette området mener jeg at Bibelselskapets valg er uklokt.

En av hovedgrunnene til at 1978-oversettelsen fikk så mye kritikk og knapt ble brukt i store segmenter av bedehus-Norge, var nettopp opplevelsen av at mange valg var styrt av den kritiske bibelforskningen.

Jeg tror derfor at mange bibellesere kommer til å oppleve disse tekstvalgene som fremmedgjørende og synes at Bibelselskapet burde gjort som i Bibel2011, og latt disse versene stå i hovedteksten og lagt til en forklarende fotnote.

Skaper eller skapning – kristologiske tekster

I hvilken grad styrer teologi og kirkelære valg man gjør i en oversettelse? Det er et viktig spørsmål å stille, og det er ikke til å komme utenom at det er en sammenheng. Bibel2024 har noen viktige eksempler på dette og min observasjon er at kirkelæren på ulike måter gjør seg mindre gjeldende.

I hvilken grad styrer teologi og kirkelære valg man gjør i en oversettelse?

Det første punktet vi kan se på, er det viktige kristologiske punktet knyttet til læren om Jesus som sann Gud og sant menneske. I oldkirken raste en stor strid om dette. Arius, teolog i Alexandria, formulerte en lære om Jesus som endte med at Jesus ble forstått som skapt.

Mot dette hevdet kirken det som siden har blitt stående som kirkelære, nemlig at Jesus er sann Gud, født av Faderen før alle tider. Dette har også fått nedslag i bibeloversettelser, og har vært et av kontroverspunktene i etterkant av at Bibel2011 ble utgitt.

Den som har stått i spissen for kritikken av Bibel2011 på dette punktet er Morten Beckmann, førsteamanuensis ved UiA. Hans kritikk er at Bibelselskapet i for stor grad har latt oversettelsen bli styrt av kirkelæren, og han har etterlyst at tekstene åpnes mer opp.

Jeg har ikke registrert at han selv har stått fram med et bestemt syn på kirkens lære om Kristi person, men han har i flere publikasjoner vært sterkt kritisk til Bibelselskapet som ved noen anledninger har kommunisert at de ønsker at kirkelæren skal påvirke oversettelsesvalg de gjør.

Dette ble også tydeliggjort av Jorunn Økland under lanseringen av Bibel2024, da hun tydelig slo fast at «Bibel2024 er en kristen bibel». En hovedsak i Beckmanns kritikk mot Bibel2011 har vært at slike hensyn ikke ble formidlet tydelig nok i markedsføringen den gangen.

Diskusjonen om de kristologiske tekstene er ganske tekniske og krever kunnskap om både gresk grammatikk og oldkirkelig teologi. Det er derfor ikke naturlig å ta med alle eksemplene her, men ett eksempel som illustrerer på en grei måte er Kol 1,15, som i Bibel2011 lød:

Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. (Kol 1,15)

For sammenligningens skyld tar jeg også med 1930-oversettelsen, som alle som bruker Norsk Bibel 1988/07 vil kjenne igjen:

Og han er et billede av Gud den usynlige, den førstefødte fremfor enhver skapning;

Oversettelsene av 1930 og 2011 er ikke helt like, men begge bruker en preposisjon («før» eller «fremfor») og etablerer dermed en distanse mellom «den førstefødte» og «det skapte». På den måten blir det gjort tydelig at Jesus ikke er en del av det skapte. Dette er i tråd med Den nikenske trosbekjennelsen, som ble skrevet for å slå fast læren om at Kristus er «født, ikke skapt».

Kritikken til Beckmann har vært at det greske uttrykket i Kol 1,15 er mer åpent for tolkning enn oversettelsene fra Bibelselskapet indikerer. For på gresk står uttrykkene «den førstefødte» og «det skapte» i en genitivsrelasjon: «all skapnings førstefødte». En slik genitivkonstruksjon er mer åpen, selv om språket blir ganske tungt.

Bibel2024 har valgt å lytte til Beckmanns kritikk på dette punktet og i Bibel2024 står det derfor:

Han er den usynlige Guds bilde, all skapnings førstefødte. (Kol 1,15)

Denne endringen betyr ikke at Bibelselskapet utfordrer kirkelæren, men den står som et eksempel på hvordan teologiske hensyn påvirker en oversettelse. Det finnes også andre steder hvor Bibel2024 har valgt formuleringer som er mindre bundet av kirkelæren. Blant annet har «opphavet til alt Gud har skapt» (Åp 3,14) nå blitt til «begynnelsen til alt Gud har skapt», noe som mye enklere kan tolkes i retning av at Jesus er skapt i stedet for å være skaper.

Som allerede nevnt, sa Jorunn Økland under lanseringen at Bibel2024 er en kristen bibel. Selv om noen nøkkeltekster er oversatt mer åpent, er det fremdeles lang vei til Ny verden-oversettelsen til Jehovas Vitner, hvor vi kan lese «den førstefødte av alt som er skapt» (Kol 1,15) og «den første Gud skapte» (Åp 3,14).

Tapt eller fortapt – Joh 3,16 og verbet apollymi

Et annet valg som henger sammen med kirkelæren, og som i forkant av Bibel2024 har vakt mest oppsikt er endringen som er gjort i Joh 3,16, der ordet «fortapt» nå er blitt til «tapt». På et tidspunkt vurderte man også å bruke «gå til grunne». Det var litt påfallende at dette aldri ble nevnt under Jorunn Øklands lanseringsforedrag i Litteraturhuset 13. mars.

Grunntekstens ord er apollymi. Dette verbet brukes 90 ganger i NT i ulike former. I tillegg har vi det avledede ordet apoleia, som brukes 18 ganger i NT.

Ordet apollymi har en viss bredde og brukes blant annet når Herodes vil drepe Jesusbarnet (Matt 2,13), når Jesus taler om at det er bedre å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete (Matt 5,29), når Peter roper i fortvilelse til Jesus i stormen at «vi går under!» (Matt 8,25), og om de gamle skinnsekkene som blir ødelagt når de fylles med ny vin (Matt 9,17). Ordet brukes også om den bortkomne sauen, mynten og sønnen i Luk 15, samt hårstrå som faller av hodet (Luk 21,18).

Og det er i disse tilfellene Bibel2024 gjør noen valg som jeg vil stille spørsmål ved.

Men så er det slik at ordet en rekke steder har et bestemt teologisk innhold som rommes av ordet «fortapt», og som er blitt forstått som det å miste frelsen og i all evighet være atskilt fra Gud. Og det er i disse tilfellene Bibel2024 gjør noen valg som jeg vil stille spørsmål ved.

For ingen av disse stedene bruker ordet «fortape». Dermed er dette ordet egentlig fjernet fra Bibel2024, med unntak av «fortapelse» i 2 Tess 1,9 (hvor et helt annet gresk ord ligger til grunn).

Dermed får man en rekke nye formuleringer på steder der man har brukt og lest ordet «fortape(lse)» med det sitt tradisjonelle teologiske innhold. Noen utvalgte eksempler på dette er:

  • Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til ødeleggelsen (apoleia), og mange er de som går inn gjennom den (Matt 7,13).
  • Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg passet på dem, og ingen av dem gikk tapt (apollymi) (Joh 17,12a)
  • Alle som syndet uten loven, skal (apollymi) uten loven. (Rom 2,12)
  • For ordet om korset er dårskap for dem som går til grunne (apollymi), men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1 Kor 1,18)
  • Da er også de tapt (apollymi) som har sovnet inn i Kristus. (1 Kor 15,18)
  • Er vårt evangelium skjult, så er det skjult for dem som er på vei mot ødeleggelse (apollymi). (2 Kor 4,3)
  • Ødeleggelse (apoleia) er deres utgang og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske. (Fil 3,19)
  • Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og ødeleggelse (apoleia). (1 Tim 6,9)
  • Men de himler og den jord som nå er, er i kraft av det samme ordet spart til ilden. De holdes oppe helt til dommens dag, da ugudelige mennesker skal gå under (apoleia). (2 Pet 3,7)

Selv om det kan gis fornuftige språklige og eksegetiske begrunnelser for alle disse valgene, er det vanskelig å komme utenom at flere av disse tekstene nå går i retning av det vi gjerne kaller annihilasjonslæren, læren om en evig utslettelse, som jeg tror de fleste opplever at framstår som «mildere» enn læren om evig fortapelse. Og Rom 2,12 («skal dø uten loven») blir jo nærmest bare en saksopplysning, helt for tømt alvoret som ligger i «gå fortapt uten loven».

Noen ganger blir ordvalget rart og unaturlig, som for eksempel når Rom 14,15b oversettes med: «Ødelegg (apollymi) ikke den som Kristus døde for, med det du spiser» (Rom 14,15). Hvordan ødelegger man noen med det man spiser? I Bibel2011 står det «føre i fortapelse» og språklig sett ville i så fall «føre til undergang» fungert bedre her.

De siste ukene har det vært en ganske stor kirkedebatt der flere har åpnet opp for at Gud kanskje har en plan B for mennesker som ikke tror på Jesus. Min vurdering er at valgene gjort av Bibel2024 i sum svekker læren om en evig fortapelse, og dermed gir åpning og drahjelp til en læreforskyvning på dette området, som trekker i en ganske annen retning enn bekjennelsens formulering om evig pine (jf. CA XVII).

Unaturlig eller naturoverskridende seksualitet?

Om Den norske kirke vakler i læren om den evige vredesdom og fortapelse borte fra Gud, er kirkelæren om ekteskap og samliv for lengst blitt endret, til stor sorg i bedehusbevegelsen.

Selv om Bibel2024 ikke er et bestillingsverk fra Den norske kirke, er det interessant å undersøke noen av nøkkeltekstene som ligger til grunn for kirkens tradisjonelle lære om at sex (både heterofil, homofil og i alle andre mulige varianter) utelukkende hører hjemme i ekteskapet mellom mann og kvinne.

Det første eksemplet er Rom 1,26–27 som i Bibel2011 lyder slik:

26 Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. 27 På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse. (Rom 1,26–27)

Vi merker oss at ordlyden er krass her, med «skammelige lidenskaper», «unaturlig», «utukt» og «straffen for sin villfarelse». Alle disse ordene lar seg greit forsvare ut fra grunnteksten.

Formuleringene er relativt korthuggete og enkle å skjønne. I min trykte utgave av Bibel2024 står dette avsnittet gjengitt på følgende vis:

26 Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut den naturlige omgang med den som overskrider naturen. 27 På samme måte forlot mennene den naturlige omgang med kvinner og brant av lyst etter hverandre. Menn gjorde med menn slikt som er skamløst, og de måtte selv bære følgene av at de var kommet slik på avveier.

Det er kanskje ikke snakk om store endringer, men det har skjedd en aldri så liten redigeringsfeil i sluttfasen. For i den trykte utgaven med «klassisk» oppsett, er «unaturlig» (v. 26) blitt til «overskrider naturen». På nett og i utgavene med «moderne» oppsett (én spalte) har man beholdt «unaturlig».

Dette skyldes nok en redigeringsfeil og at «overskrider naturen» har vært et alternativ man har drøftet, men gått bort fra. Selve feilen blir rettet opp i neste trykkerunde.

Siden dette uttrykket har vært diskutert, kan jeg gi en kort bakgrunn for det. I dette verset bruker den greske teksten uttrykket para fysin for å beskrive den seksuelle omgangen som de nevnte kvinnene i vers 26 bytter ut den naturlige omgang med.

Uttrykket para fysin brukes også i Rom 11,24, om de greinene som mot naturens vanlige gang blir podet inn på treet. Poenget i Rom 1,26 er at denne nye omgangen er en omgang som går imot naturens vanlige gang. Det kan gi mening å oversette med «overskrider», for det er snakk om at de naturlige grensene og begrensningene brytes.

Jeg er glad for at Bibelselskapet har valgt ikke å endre teksten – dette fordi jeg mener at uttrykket «den som overskrider naturen» er altfor tungt og ordrikt, og fordi jeg synes en slik endring gjør verset mindre klart.

Men her sitter man likevel igjen med et inntrykk av at den nye ekteskaps- og samlivslæren kan ha påvirket valget.

En annen tekst det kan være verdt å undersøke er 1 Kor 6.9, hvor det på gresk brukes to uttrykk som begge beskriver homoseksuell aktivitet, både den passive og den aktive part i handlingen. I Bibel2011 oversettes disse med «menn som ligger med menn» og «som lar seg ligge med».

Bibel2024 har beholdt «menn som ligger med menn» for å oversette arsenokoitai, mens «som lar seg ligge med» (malakoi) nå har blitt «de som lar seg styre av driftene». Dette valget framstår som underlig, i og med at det finnes eksempler på at dette ordparet brukes nettopp slik det ble oversatt i Bibel2011.

Til forsvar for Bibel2024 skal det sies at ordet malakoi også bærer i seg at noen er svak og lite mandig – og dermed mangler motstandskraft. Men her sitter man likevel igjen med et inntrykk av at den nye ekteskaps- og samlivslæren kan ha påvirket valget.

Slave eller tjener

Det var noen eksempler på oversettelsesvalg som på ulike måter er påvirket av eller påvirker kirkelæren. Så vil jeg gå over til en del eksempler på valg som er gjort for å bringe teksten i mer konkordant retning. Her er det mye jeg synes er svært bra og nyttig.

Det første eksemplet, er et som har vært ganske grundig diskutert i forkant, nemlig at ordet «slave» i mye større grad har kommet inn i teksten der det på gresk står doulos. Under lanseringen påpekte Jorunn Økland at antikken hadde et rikt ordforråd for å beskrive de ulike rollene mennesker hadde i det sosiale hierarkiet. Så når det står doulos, er det ment «slave» i betydning et ufritt menneske som er noen andres eiendom.

Det vil nok ta litt tid å bli fortrolig med at man nå møter «slave» flere steder.

Det som naturligvis gjør slavebegrepet krevende for oss, er at de fleste antakeligvis tenker på transatlantiske slaveskip og bomullsfarmer i Sørstatene når de hører ordet. Mye av antikkens slaveri kan minne om dette, men mange slaver kunne også være høyt utdannede mennesker i betrodde posisjoner.

Noen har derfor nevnt at det gamle ordet «trell» kan fungere bedre, siden det har mindre bagasje, samtidig som det signaliserer noe av det samme som «slave». Jeg tror ikke det vil fungere, siden ordet er for gammelmodig og medfører et for kraftig stilbrudd i teksten.

Bibel2024 bruker likevel ikke slave alle steder. Det heter fremdeles «Jesu Kristi tjener» i Rom 1,1. Jeg tror det er fornuftig, ikke minst i lys av at enkelte har brukt dette stedet som utgangspunkt for å lage en teologi der det nærmest er fromt å slite seg ut og bli utbrent for Jesus.

En litt interessant endring i kjølvannet av at Bibel2024 bruker «slave» mer, er den hjemmeværende brorens sinte og sure kommentar til den gode faren i Luk 15. I sin frustrasjon over at faren har slaktet gjøkalven for å feire lillebrors hjemkomst, utbryter storebror: «Her har jeg slavet for deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine (Luk 15,29).

Det vil nok ta litt tid å bli fortrolig med at man nå møter «slave» flere steder. Teksten vil definitivt gi mer motstand. Men dette er en endring jeg tror kommer til å fungere fint, og jeg tror motstanden dette ordet gir leseren kan bli til nyttig ettertanke.

Kjøtt

Et annet gresk ord som har vært viet mye oppmerksomhet de siste 50 årene av norsk bibeldebatt, er ordet sarks, som i eldre bibler oversettes med «kjød», men som i 1978-oversettelsen ble oversatt med en lang rekke omskrivinger. I Bibel2011 tok man et langt skritt tilbake og brukte «kjøtt og blod» en hel del, selv om Ordet fremdeles «ble menneske» (Joh 1,14).

Mange bibellesere vil nok føle det fremmed og rart at det står «kjøtt», men her er den faglige begrunnelsen godt fundert.

I Bibel2024 er sirkelen sluttet og nå oversettes sarks så å si gjennomgående med «kjøtt». Så nå ble Ordet «kjøtt og tok bolig iblant oss» (Joh 1,14), og loven står «maktesløs på grunn av kjøttet» i Rom 8,3.

Mange bibellesere vil nok føle det fremmed og rart at det står «kjøtt», men her er den faglige begrunnelsen godt fundert. Det var slik også for de første leserne, uvant – og kanskje ekkelt. Ikke minst fordi den greske filosofien hadde et mye mørkere syn på kroppen enn vi har i dag.

Jeg setter pris på endringen, for her har Bibel2024 tatt et langt og riktig steg i konkordant retning i oversettelsen av et ord med mye teologisk bagasje.

Forherdet eller forsteinet

Til sist i denne artikkelen vil jeg gi noen småeksempler på ord og uttrykk hvor jeg synes Bibelselskapet har gjort noen gode og fornuftige valg i revisjonen. I tiden framover kommer nok flere til å oppdage flere slike eksempler – noen til glede og noen til irritasjon.

En interessant endring som er kommet inn er knyttet til det greske verbet poroå. Dette forekommer fem ganger i NT og ble i Bibel2011 oversatt med «være hard» eller «forherde».

I Bibel2024 har man gjort en endring som jeg synes får fram denne betydningen på en bedre måte.

På norsk er dette et ord som indikerer aktiv motstand, slik f.eks. farao forherdet sitt hjerte i forbindelse med Egypts landeplager. Når det i Mark 6,52 står om hvor lite disiplene forstod av Jesu brødunder, oversettes dette slik i Bibel2011:

Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var harde. (Mark 6,51b–52)

Her er det gode argumenter for at det som skjer i teksten ikke først og fremst er hardhet forstått som aktiv motstand, men snarere at disiplene ikke klarer å forstå og ta innover seg Jesu storhet og guddomsmakt, og at hjertene deres blir helt forsteinet fordi de er så overveldet.

Dette er i samsvar med hvordan verbet poroå blir forklart i mitt greskleksikon. For der står det at verbet handler om at man har vanskelig for å forstå noe, eller ta det innover seg.

I Bibel2024 har man gjort en endring som jeg synes får fram denne betydningen på en bedre måte:

Men de var helt ute av seg av forundring, for de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; hjertene deres var forsteinet. (Mark 6,51b–52)

En lignende endring kunne også vært gjort i Rom 11,7, hvor det samme verbet fremdeles er oversatt med «forherdet». I konteksten like etter siteres et ord fra GT som nettopp handler om «en sløvet ånd» og «øyne som ikke ser og ører som ikke hører».

Fra nådestol til soningssted til soningslokk

I rekken av enkeltord som har fått ny drakt, vil jeg også nevne ordet hilasterion, som vi finner i Rom 3,25 og Heb 9,5, samt det tilsvarende hebraiske ordet kapporet i GT. Både på gresk og hebraisk er ordet avledet av ordet for «soning» og betegner lokket på paktkisten der soningsblodet skulle stenkes på den store forsoningsdagen.

Men jeg setter stor pris på at Bibel2024 har tatt i bruk «soningslokk».

I sin tid oversatte Luther disse ordene med «nådestol», et begrep som mange bibellesere ble svært glade i, selv om Luthers ordvalg ikke uten videre gjenga grunntekstens ord særlig presist (men resultatet av soningen – nåde – kom naturligvis fram på en flott måte i «nådestol»). Ordet «nådestol» forsvant ut i 1978-oversettelsen, til stor sorg for mange bibellesere.

I Bibel2011 bruker man konsekvent «soningssted», noe som fungerer helt greit. Men jeg setter stor pris på at Bibel2024 har tatt i bruk «soningslokk». Det får fram at stedet er lokket på kisten, og tar vare på koblingen til ordet «soning». Jeg er enig i at «nådestol» er et vakrere ord som bærer oppbyggelig og god teologi, men språklig sett er valget av «soningslokk» godt og treffende.

Syndoffer eller på grunn av synden?

Første halvdel av Rom 8 er et av de avsnittene som har fått en ganske kraftig overhaling. Vi skal ikke se på alt som har skjedd der, men jeg vil gjerne rette oppmerksomheten mot det som er ett av mine favorittvers i Bibelen, Rom 8,3, som lyder slik i Bibel2011:

Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. (Rom 8,3)

Her har Bibel2024 endret en hel del:

Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs på grunn av kjøttet, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn – i samme skikkelse som syndig kjøtt og på grunn av synden – og holdt dom over synden i kjøttet. (Rom 8,3)

I årene som har gått siden Bibel2011 kom, har jeg personlig vært glad i oversettelsen «syndoffer» av det greske uttrykket peri hamartias. Ordrett betyr dette uttrykket «for synden» eller «for syndens skyld», men det som er så interessant er at det i Septuaginta brukes til å oversette det hebraiske ordet «syndoffer» (som i 3 Mos 4). Jeg har verdsatt denne koblingen til offersystemet i GT.

Bibelforskere er delt i synet på hva som er riktig valg her, men de er enige om at saken kommer til sin rett uansett. Jesus kom for å ta seg av syndens problem. Det er en helt grei endring og den gjør at teksten nå nesten er identisk med 1930-oversettelsen, som lød slik:

For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,

Det eneste jeg stusser ved, er at fotnoten til verset med henvisninger til 3 Mos 4 og 7 er beholdt uendret. Den var svært nyttig til å forklare «syndoffer», men er kanskje ikke like presis nå som ordlyden er endret.

Avslutning

I det store og hele er det riktig å si at Bibel2024 tar noen ytterligere steg i konkordant retning og at språkføringen i NT i all hovedsak er strammet mer opp sammenlignet med Bibel2011. Det skal de ha ros for.

Det kaster en skygge over dette flotte arbeidet som jeg gjerne skulle sett at vi var foruten.

Når det er sagt, har Bibelselskapet tatt en del valg som gjør at jeg stiller meg spørrende til om hvor samlende de faktisk lykkes med å være. Det er påfallende at endringene som påvirker de mest opphetede debattene i kirke-Norge gjennomgående synes å gå i favør av den liberale fløyen.

Det kaster en skygge over dette flotte arbeidet som jeg gjerne skulle sett at vi var foruten.

Knut Kåre Kirkholm er redaktør for Fast Grunn og undervisningsleder ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole

Powered by Cornerstone