Margunn Krohn Sævre
Margunn Krohn Sævre (Foto: Privat)

Et lager av lukter

Tekst: Margunn Krohn Sævre
Publisert: 01.12.23 KL. 07.00.
Oppdatert: 22.02.24 KL. 06.28.
  • Forlagshuset Lunde
    Annonse

Hva er det med lukten av Addis Abeba om morgenen? Og hvorfor er den så god? Fordi noen borti gata brenner kaffebønner til morgenkoppen? Kanskje, men ikke alltid. Er det forbrenningen av morgengretne bilmotorer fra et annet årtusen som durer fram i rushet? Neppe, selv om det også er med i blandingen. Kanskje noe med de mange høydemetrene over havet?

Lukt av sårt savn.

Og lukter det egentlig godt? Ikke for alle, mange mennesker på gatene i millionbyen lengter nok tilbake til lukten av landsbygda.

Og i misjonssambandsk sammenheng lukter kanskje Addis av sårt savn, mange har i sin tid våknet på skoleinternatet i Addis og sørget over nok en dag borte fra mor og far.

For noen dager siden stod jeg med morgensol over nesa, på trappa til huset sånn cirka midt på Misjonssambandet sin eiendom i Addis. Jeg dro godt inn, kjente igjen lukta og prøvde å analysere hvilke bestanddeler den hadde. Eukalyptus? Chili som ligger og tørker på gårdsplassen til naboen? Dårlig fungerende rørsystem for kloakken? Uten å helt komme i mål. Liker jeg lukten fordi den er kjent fra en drøss morgener den gang jeg bodde i byen? Hva heter det å ha et gjensyn med en lukt?

Gjensyn.

Hele reisen jeg var med på i Etiopia denne gangen, handlet om gjensyn. Jubileum for NLM sin tjeneste i landet, med gamle venner som møttes, steder som ble besøkt etter mange år, og sanger som ble sunget igjen. Og ikke minst lukter. Gjensyn handler selvsagt om syn, men og om å lukte igjen. Høre også, og kjenne. Kjenne igjen, og ikke kjenne igjen der endringer har skjedd. Føle tilhørighet, og føle at tiden har gått forbi. Synge med på noen sanger, og bare lytte til de andre.

Knapt noe er sterkere bærere av minner enn lukter. Og lukten bærer med seg lag på lag av følelser og lyder.

Og smaker, hvem fryder seg vel ikke over et godt måltid injera og wot laget der den kommer fra, på sin egen hjemmebane? Borte er fortsatt borte når det gjelder akkurat denne maten.

Sterkest lukt.

Lukten av nystekt chapati tar meg til en klar Nairobi-morgen her vi bor nå. Flyeksos blandet med ny plastikk er lukten av Gardermoen etter år i utlandet. Rart hvordan lukt er sterkest etter lang tid borte fra den. En som aldri har forlatt Addis, synes kanskje ikke det er noe spesielt ved morgenen der? Den flyttende, reisende tilværelsen i misjonærfamilien gir oss i alle fall det – et arsenal av lukter i minneskapet vårt.

Powered by Cornerstone