Det store katolske universitetet, Universidad Centroamericana, i hovedstaden Managua, ble overtatt av myndighetene i fjor med anklager om å være et terrorsenter.
Det store katolske universitetet, Universidad Centroamericana, i hovedstaden Managua, ble overtatt av myndighetene i fjor med anklager om å være et terrorsenter. (Foto: Wikipedia Commons)

Kirkevekst i diktaturet

Nicaragua ble på 90-tallet et demokrati etter en blodig borgerkrig. Men nå har president Ortega samlet all makt hos seg, og forfølgelsen av kristne øker kra™ig.

Tekst: Anders Artmark Aanensen
Publisert: 02.04.24 KL. 07.00.
Oppdatert: 24.04.24 KL. 07.22.
  • Annonse - FiH
    Annonse

Religion i Nicaragua

Den katolske kirke: 43 prosent

Evangelisk protestanter: 41 prosent

Andre kristne 14 prosent

Andre: 2 prosent 

 

Kilde: Undersøkelse gjennomført i 2019 av Borge and associates. 

https://www.state.gov/reports/2022-report-on-international-religious-freedom/nicaragua/

 

Nicaragua klatrer på World Watch List – rangeringen av forfølgelse av kristne. Nå er landet på 30. plass – opp 20 plasser siden 2023-listen, og Åpne dører skriver i sin rapport at situasjonen raskt forverrer seg. Spesielt majoriteten av katolikker får føle på president Daniel Ortegas behov for kontroll.

RELIGIONSFRIHET

– Innskrenket religionsfrihet henger sammen med den politiske situasjonen. Den katolske kirke har vært en pådriver for sosial rettferdighet og politisk frihet. Lederne blir forfulgt og fengslet, og kirker og katolske institusjoner stengt ned. Det begrenser religionsfriheten selv om det ikke nødvendigvis er hovedmålet med forfølgelsene, sier professor Mariel Cristina Aguilar-Støen ved Universitetet i Oslo.

Innskrenket religionsfrihet henger sammen med den politiske situasjonen.

Kirkevekst i diktaturetMariel Cristina Aguilar-Støen, professor på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere hatt flere forskningsprosjekter i Nicaragua og følger situasjonen i landet tett.Foto: Univesitetet i Oslo

Samtidig som prester og pastorer vokter hvert ord de forkynner fra talerstolen, får likevel menighetene samles og ha forskjellige aktiviteter.

– Situasjonen er vanskelig også for den store pinsekirken vi samarbeider med, Assembly of God. Men så lenge man ikke kritiserer myndighetene fra talerstolen, får de frihet til å samles og evangelisere – også på gatene, sier Tor Inge Andersen, hovedpastor i Filadelfia Grimstad.

KIRKEVEKST

Han kom til Nicaragua som misjonær i 1990 etter at borgerkrig hadde rast i landet i større eller mindre grad gjennom 18 år.

– Befolkningen var splittet, og det merket vi i menighetene hvor det gikk både høyrevridde og kommunister. Men vi fikk se hvordan de ble brødre i troen. I årene etter har det vært en veldig kirkevekst – egentlig vokser de fleste menigheter uavhengig av kirkesamfunn, sier Andersen.

Kirkevekst i diktaturetTor Inge Andersen er hovedpastor for Filadelfia Grimstad. Han var syv år misjonær i Nicaragua og holder tett kontakt med de tre menighetene han var med og plantet.Foto: Privat

Han forteller om kirker som har gått fra noen hundre medlemmer til å bli megakirker med flere titalls tusen medlemmer. Han mener nøkkelen til veksten ligger i de små fellesskapene.

– De begynte med cellegrupper tidlig på 90-tallet, og det er der flest folk blir frelst. Nesten samtlige menigheter satser fremdeles tungt på cellegrupper, og de blir opprettet strategisk rundt i bydelene. Ofte samles cellegrupper to ganger i uka, hvor det en gang er for troende, mens til den andre inviterer man nye, forteller Andersen.

De begynte med cellegrupper tidlig på 90-tallet, og det er der flest folk blir frelst.

Det er en viktig del av et rikholdig menighetsliv, som også kan bestå av inspirasjonssamling, bønnenatt og en rekke gudstjenester.

– De store kirkene må ha flere gudstjenester for å ha plass til alle som vil komme, sier Andersen.

VANSKELIG ØKONOMI

Til tross for stor vekst, forteller pastoren at også pinsemenighetene preges av den politiske situasjonen.

– Pastorene er blitt mer forsiktige med hva de sier til meg, og vi bruker kun sikre kanaler i kommunikasjonen. Jeg kan sende penger til pastorene, men ikke til menigheten fordi de da sannsynligvis blir konfiskert av myndighetene, sier Andersen.

For selv om menighetene han plantet, stort sett har vært selvbergende, har de det siste året merket landets økonomiske krise.

– Nicaragua har stort sett vært blant de fattigste landene i regionen, men det har blitt enda vanskeligere de siste årene. Før jul ble vi for første gang spurt om vi kunne være med å støtte noen familier i menigheten som hadde det vanskelig, sier Andersen.

FRA VEKST TIL FALL

Professor Mariel Cristina Aguilar-Støen forteller at president Ortega ble populær etter å ha vunnet makten i 2007 fordi økonomien ble styrket de første årene.

– Det har vært grunnlaget for at han har kunne samle all makt. Han har satt familiemedlemmer i viktige posisjoner og gradvis nedbygget institusjonene. Det siste valget var i 2021, men uten motkandidater, sier Aguilar-Støen.

Etter den økonomiske krisen til den viktige handelspartneren Venezuela i 2015, har også økonomien i Nicaragua falt kraftig. I forbindelse med endringer i skattesystemet og det offentlige helsevesenet, brøt det i 2018 ut massedemonstrasjoner mot myndighetene.

Situasjonen er svært alvorlig, og det er vanskelig å se at den blir bedre med det første.

– 300 mennesker ble drept, og det intensiverte forfølgelsen av opposisjonen. Det er tatt en rekke politiske fanger, og mange har flyktet landet, sier Aguilar-Støen.

Hun anslår at over 500 000 mennesker har forlatt det lille landet de siste årene, og ser mørkt på framtiden.

– Det er ingen opposisjon som kan stå opp mot presidenten, og oppmerksomheten er liten internasjonalt rundt krisen. Den politisk ustabile situasjonen tiltrekker seg verken internasjonale eller lokale investeringer. Situasjonen er svært alvorlig, og det er vanskelig å se at den blir bedre med det første, sier Aguilar-Støen. 

Powered by Cornerstone