Judith van der Weele er psykologspesialist og har arbeidet med misjonærbarnproblematikker.
Judith van der Weele er psykologspesialist og har arbeidet med misjonærbarnproblematikker. (Foto: Privat)

– Viktig opprørsfortelling

Psykologspesialist og misjonærbarn mener podkasten Misjonærbarna gir et godt bilde av de vanskelige historiene.

Tekst: Anders Artmark Aanensen
Publisert: 16.02.24 KL. 07.00.
Oppdatert: 24.04.24 KL. 06.16.
  • Annonse - KNIF
    Annonse

– Først og fremst synes jeg podkasten var spennende. Det er mange som ikke har fått med seg hva som skjedde med misjonærbarna på den tiden, sier Judith van der Weele, psykologspesialist og misjonærbarn.

Hun skrev selv kronikk om at internatene måtte legges ned, og har arbeidet med håndteringen av misjonærbarn både fra organisasjonenes side og gjennom forarbeid til forskning. Hun mener det er viktig at misjonærbarns historie blir gjenfortalt for nye publikum.

– Det er en utholdende opprørsfortelling som jeg synes er viktig – den har ført til strukturelle endringer til en bevegelse som skal passe på nye generasjoner misjonærbarn, sier van der Weele. —˜

IKKE SPAR

Selv om flertallet av misjonærbarna ser ut til å ha klart seg fint etter en oppvekst i utlandet, mener hun at det er riktig å legge vekt på de vanskelige historiene.

– De som har hatt det godt, kan tåle disse fortellingene. Det er en betydelig gruppe som har mange risikofaktorer også senere i livet gjennom belastningen i oppveksten utenlands. Det er mange misjonærbarn som er sårbare for stressende hendelser senere i livet. En undersøkelse blant 2000 misjonærbarn internasjonalt antyder at det er snakk om 10–20 prosent, og at de som var på misjonsskoler, var de mest sårbare.

Hun mener også at organisasjonen ikke kan spare i møte med traumatiserte misjonærbarn.

– Det er feil hvis jussen går foran ens moralske kompass – som det virker å ha gjort i den omtalte rettssaken.

Hvis organisasjonen skylder på økonomi og forvaltning av innsamlede midler, så virker det bare smålig.

– Må de selge tre eiendommer for å gi misjonærbarna god oppfølging, så bør de gjøre det, sier van der Weele.

OVERFØRINGSVERDI

Hun mener svakheter i håndteringen av slike saker også er gjenkjennbare i andre sammenhenger.

– Dette er ikke spesielt for Misjonssambandet, sier van der Weele.

Det er også en av årsakene til at hun mener Misjonærbarna har en overføringsverdi utenfor misjonsorganisasjonene.

– Jeg har tenkt i etterkant av å ha hørt podkasten hvordan dette er et eksempel på at hver tid ser ut til å ha trøbbel med å innta barnas perspektiv på enkelte områder. I dag er bruken av barnehager på svært små barn, skilsmisser og samlivsordninger, ting som dagens barn senere komme med hard kritikk av. Derfor har misjonærbarnas historie også overføringsverdi til i dag.

MISJONÆRBARN I DAG

Hun er derimot ikke enig i at lærdommen fra misjonærbarns historier bør føre til at misjonsorganisasjonene skal unngå å sende ut barnefamilier til andre land – slik noen tok til orde for i podkasten.

– Nei, det er jeg uenig i.

– Jeg mener det kan gi gode og meningsfulle internasjonale opplevelser som ikke er skadelige – så lenge det skjer på barnas premisser.

– Det opplever jeg at blir gjort i dag både i UD, Norad og i misjonsorganisasjoner. Jeg har inntrykk av at det er stor autonomi for foreldre til å organisere forholdene på en god måte for barna de tar med ut på felt.

Powered by Cornerstone