Kristne forlater Betlehem
(Foto: Sidik Kurniawan/Unsplash.com)

Kristne forlater Betlehem

Jesu fødeby, Betlehem, ligger i dag på Vestbredden. For noen tiår siden var de aller fleste innbyggerne kristne. I dag er byen i større grad muslimsk.

Publisert: 25.12.23 KL. 07.00.
Oppdatert: 24.04.24 KL. 05.47.
  • Forlagshuset Lunde - generell
    Annonse
Kristne forlater BetlehemKilde: The World Factbook (2012). Tallene inkluderer ikke JerusalemFoto: Simon Berg

– Tallet på kristne i Betlehem har stupt de siste årene. Nå er det kanskje 20 prosent igjen. Nedgangen skyldes i hovedsak utvandring, sier Rolf Gunnar Heitmann.

Det kan skyldes at kristne tradisjonelt har hatt en høyere levestandard og bedre økonomi, noe som har gjort det enklere å dra. Slik sett skyldes utvandringen først og fremst et ønske om et bedre liv. Han føyer til at de kristne i Betlehem har vært sterkt involvert i turistnæringen. Mindre turisme gjør at de mister noe av sitt levebrød.

FORTVILTE RAPPORTER.

Ann-Catherine Kvistad, innsamlingsleder i Bibelselskapet, har god kontakt med det palestinske bibelselskapet som har sitt hovedkontor i Øst-Jerusalem. De siste ukene har hun fått mange rapporter om den fortvilte situasjonen for palestinske kristne på Gaza. Hun forteller at kristne i palestinske områder generelt har opplevd situasjonen på Vestbredden som noe bedre enn på Gaza hvor Hamas har styrt.

– De kristne er utsatt fordi de er annerledes. De kler seg annerledes, har faktisk en litt annerledes dialekt og spiser annerledes mat, sier Kvistad som påpeker at det nå er 11 000 kristne i Betlehem.

Kristne forlater BetlehemAnn-Catherine Kvistad er innsamlingsleder i Bibelselskapet og vært i stillingen siden 2009.Foto: Bibelselskapet

For de kristne på Vestbredden handler religion også om kultur. Det er snakk om kristne familier med en lang historie og dype røtter i området.

– Har du hatt kontakt med kristne med muslimsk bakgrunn?

– Nei, det har jeg ikke hørt om, men det kan skyldes at det er et svært følsomt tema.

INGEN JØDER.

Den såkalte vestbredden – også omtalt som Judea og Samaria – er i dag som et slags lappeteppe. En rekke jødiske bosetninger er spredt rundt, mens noen byer bare er befolket av arabere. De fleste er muslimer, men historisk sett har Betlehem, og noen byer i nærheten, vært befolket av kristne.

– Bor det jøder i dag Betlehem?

– Nei, det bor ikke jøder der, svarer Heitmann, men påpeker at noen jødiske bosetninger finnes i nærheten.

Kristne forlater BetlehemRolf Gunnar Heitmann er seniorrådgiver i Israelsmisjonen. Han var generalsekretær i organisasjonen fra 1997 til 2019.Foto: KPK

Det har også alltid bodd jøder i Hebron, litt sør for Betlehem. Han forteller at det derimot finnes mange kirker i Betlehem og i områdene rundt.

– De fleste kirkene er ortodokse og katolske, men det finnes også protestantiske kirker, de fleste baptistiske.

– Drives det noen misjonsvirksomhet i Betlehem rettet mot muslimer?

– Ja, det finnes ulike tiltak. Mye av misjonsvirksomheten har et diakonalt preg, men integrerer også evangelisering.

– Det finnes utenlandske organisasjoner med utsendinger i Betlehem samt lokale organisasjoner og menigheter som ønsker å dele evangeliet med muslimer, forteller Heitmann. 

ERSTATNINGSTEOLOGI.

I Betlehem finnes det også et anerkjent teologisk seminar, kalt Betlehem Bible College. Det drives av baptister og har tradisjonelt hatt kontakt med kristne i Israel. 

– Men generelt er inntrykket mitt at avstanden har økt de siste årene mellom messianske jøder inne i Israel og de kristne i palestinske områder. Det gjelder også for en del menigheter og institusjoner, som Betlehem Bible College, som tradisjonelt har hatt en evangelikal profil. 

– Kontakten mellom kristne fra de historiske kirkene og messianske kristne er minimal.

– Det skyldes blant annet at mange palestinske kristne står for en tydelig erstatningsteologi. I denne sammenheng betyr det at kristne som vil holde fast på sin jødiske identitet kritiseres for å være mer jøder enn kristne. 

FRIGJØRINGSTEOLOGI.

Særlig i de historiske kirkene i de palestinske områdene står en form for frigjøringsteologi svært sterk. Slagordet er «Ingen fred uten rettferdighet», og rettferdighet forstås som avslutning av israelsk okkupasjon. 

Dette var et viktig budskap i det omdiskuterte dokumentet som palestinske kirkeledere ga ut i 2009 kalt «Et sannhetens øyeblikk – Kairos Palestina». Mange oppfattet dokumentet som en ensidig kritikk av Israel. En av de ansvarlige var den pensjonerte lutherske biskopen Munib Younan som nylig var i Norge. 

Heitmann påpeker at mange palestinske frigjøringsteologer også har et noe alternativt syn på misjon. Han siterer en fremstående kirkeleder som for noen år siden sa til norske prester som besøkte Betlehem:

«Jeg vet hva dere tenker om misjon. Vi har en annen forståelse. For oss handler det om å bygge fred og bo fredelig sammen». 

– Hva slags politisk løsning ønsker disse? 

– Det er uklart. Noen ønsker en tostatsløsning og snakker om at det palestinske folket har rett på sin egen stat. Men noen mener at det er urealistisk og vil at Israel i fremtiden bør slutte å se på seg selv om en jødisk stat. I så fall er utfordringen at jødene, siden palestinerne får mange flere barn, etter hvert vil komme i mindretall. 

Powered by Cornerstone