Kræsj i forventninger
(Foto: Simon Berg)

Kræsj i forventninger

Guds ord vil stadig overraske oss. Så mye at vi lukker boken og går bort?

Tekst: Marie Lindland
Publisert: 30.11.23 KL. 07.00.
Oppdatert: 22.02.24 KL. 06.59.
  • Annonse - KNIF
    Annonse

 

Kræsj i forventningerMarie Lindland er forsker i SINTEF Digital og engasjert i Vitalkirken Østensjø.Foto: Sintef

Det å kjenne på håpefulle forventninger gir en god følelse. Som privilegerte nordmenn er mulighetene i dag så mange at vi nok jevnt over, bevisst og ubevisst, forventer en viss grad av personlig tilfredsstillelse gjennom valgene vi gjør. Som en konsekvens kan da skadeomfanget bli ekstra stort når vi møtes av det uforventede. Også i møte med Guds ord. 

ÅND OG LIV.

I Johannes 6 viser Jesus seg i Galilea. Han har mettet fem tusen mennesker, gått på vannet, og i siste del av kapittelet underviser han i synagogen. I et rom som oste av forventning, duftende av både skepsis fra jødene og undring fra disiplene over hva Jesus nå skal fortelle. Refererende til manna i ørkenen forkynner Jesus at han er brødet som har kommet ned fra himmelen.

Et levende brød som gis for hele verden. De som spiser hans kropp og drikker hans blod, har evig liv.

Fra Bibelen:

Johannes 6, 63–69 «Det er Ånden som gjør levende, kjøtt og blod duger ikke. De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra første stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: «Derfor sa jeg til dere: Ingen kan komme til meg uten at det blir gitt ham av min Far.» Etter dette trakk mange av disiplene seg unna og gikk ikke lenger omkring sammen med ham. Da spurte Jesus de tolv: «Vil også dere gå bort?» Simon Peter svarte: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Ordene skaper strid i salen. 

Ingen jordlig mat har evne til å gi liv. Hverken fysisk brød eller ord, tanker og verdier som vi metter våre behov og lengsler med. Jesus vil formidle at som troende på ham, dekkes våre åndelige behov, og vi får del i det sanne, evige livet. Det er stort! Da er det ikke rart at responsen på ordene hans varierer. 

HARDE ORD.

Mange i Jesu store disippelskare trekker seg bort etter undervisningen. Ordene om å spise hans kropp ble bokstavelig talt for sterk kost for flere av tilhørerne i den jødiske kulturen, hvor det var utenkelig å ete slikt kjøtt eller å smake blod. Nå velger de å snu seg bort fra mesteren sin. Jeg undres på hvorfor.

Blir det for nærgående når den spennende mirakelmannen påpeker ubehagelige sannheter? Eller blir Jesu budskap uforventet krevende? 

Bønneemner:

Takk for at Gud har åpenbart seg i Bibelen og gjennom Jesu liv og forkynnelse - et evangelium om at Gud har gjort alt og vi får motta. 

Be for ofre for krig og overgrep. Om at Gud må gripe inn og skape fred der motsetninger og konflikt ødelegger både samfunn og liv. Om at vi må få visdom til å møte uenighet på en god måte og slik bidra til forsoning. 

Be for alle Misjonssambandets store og små fellesskap. Om at Jesus må stå i sentrum for all aktivitet, forkynnelse og i alle relasjoner. Om at vi må få være lys i våre nabolag og bidra til at evangeliet blir forkynt til verdens ender. 

Som kristen vil du oppleve at Guds ord kan komme på kollisjonskurs med forventningene og ønskene dine. Hva gjør du etter et slikt kræsj? Jammen er det behagelig å gå bort for å slippe opprydding og ansvar. Derimot tror jeg at kortsiktig ignorering kun vil føre med seg langsiktig, gnagende ubehag.

Når Guds ord fremstår hardt, kan vi få be til ham om visdom og forklaring.

Vi har blitt gitt Ånden, som vil vitne om Guds sannheter. Blir vi værende hos ham, vil Gud selv sikre skadestedet og gi all nødvendig hjelp. 

HVEM ANDRE?

I møte med ubehag og brutte forventninger ber jeg om styrke til å stå stødig som apostlene. Peter både trodde og visste at Jesus har det evige livs ord. Gjennom vandringen med Jesus fikk han omsider se budskapet fra synagogen virkeliggjort i nattverden og på Golgata. Gud hadde en plan. Uansett hvor sjokkerende det kan fremstå her og nå, så kan vi hvile i at Jesu budskap i sin helhet er frigjørende:

Refleksjon:

1. Hva forventer du fra Jesus? 

2. Hvordan har Guds Ord overrasket deg i det siste? 

3. Kan vi tro og vite – samtidig?

Han har gjort alt, vi får motta.

Vi trenger gjerne å oppleve noen forventningskræsj for å ødelegge våre selvmonterte troskjøretøy og få Jesu budskap i vrakpant. Hvis så – la meg kræsje. 

Powered by Cornerstone