C.S. Lewis ga ut en rekke bøker som er solgt i til sammen mer enn 100 millioner eksemplarer.
C.S. Lewis ga ut en rekke bøker som er solgt i til sammen mer enn 100 millioner eksemplarer. (Foto: Simon Berg)

Den kristne giganten

Mange vet at president John F. Kennedy ble skutt og drept 22. november 1963. Færre er klar over at litteraturprofessoren og apologeten C.S. Lewis døde samme dag – drøyt 30 år etter at han motvillig ble kristen.

Publisert: 26.11.23 KL. 07.00.
Oppdatert: 22.02.24 KL. 06.33.
  • Annonse - Hovland og Ottosen
    Annonse

C. S. LEWIS 

Leveår: 1898–1963 

Yrke: Litteraturprofessor i Oxford og Cambridge 

Aktuell: Det er 60 år siden han døde denne høsten. 

Mot slutten av sitt liv var C. S. Lewis bekymret for at salget av bøkene hans ville avta raskt etter at han ble borte. Så for å sikre økonomien til broren sin – og to stesønner – publiserte han alt han maktet i sine siste leveår. 

Det skulle vise seg at bekymringen hans var ugrunnet. Hans viktigste bøker er blitt trykket i stadig nye og store opplag de siste 60 årene. Tilbake i 2008 utga historikeren George Marsden en egen biografi om boken Mere Christianity (på norsk; Se det i øynene). «Jeg er blitt fortalt at boken, bortsett fra Bibelen, er den det er mest sannsynlig at utdannede kristne har lest», sa Marsden da. 

Den kristne gigantenEt lite utdrag av omslagene til Lewis´ mange utgivelser.

Lewis utga omkring 40 bøker mens han levde. Variasjonen er stor, alt fra fagbøker om middelalderlitteratur til barnebøker om landet Narnia, hvor sentrale kristne sannheter løftes frem i en verden befolket med mytiske skikkelser og hvor Kristus fremstår som løven Aslan. Etter at Lewis døde, er det kommet 20 flere bøker fra hans hånd – blant annet dagbøker, privat korrespondanse og artikkelsamlinger – i tillegg til en mengde bøk er om ham. 

ALLE BØKER VAR TILLATT.

C.S. Lewis het Clive Staples Lewis – ble kalt «Jack» – og vokste opp i Belfast i Nord-Irland. Faren var en suksessrik jurist. Moren var prestedatter og døde av kreft da Jack var ti år gammel. Rett etterpå ble han sendt på internatskole i England, hvor han i liten grad trivdes. 

Barndomshjemmet til Lewis var fylt av bøker. I selvbiografien Tatt av gleden beskrev han det slik:

«Det var bøker i biblioteket, bøker i salongen, bøker i entreen, bøker (to i dybden) i den store bokreolen i trappen, bøker stablet i skulderhøyde på loftsrommet; bøker av alle mulige slag, som gjenspeilte alle forbigående faser i mine foreldres interesser, lesbare og uleselige bøker, bøker som passet for barn og bøker som absolutt ikke gjorde det. Alt var tillatt». 

Og Lewis leste det meste: greske og romerske diktere, norrøne sagaer og klassisk engelsk litteratur. Særlig lot han seg fascinere av gamle norske, orientalske, keltiske og greske myter. Allerede som tenåring leste han originalverker både på gresk og latin. 

Samtidig ble han ateist. 

FILOSOF OG POET.

Ikke minst verdens ondskap fikk C.S. Lewis, som tenåring, til å avvise eksistensen av en god Gud. Men han syntes ikke en kald og steril ateisme var særlig frigjørende eller spennende. «Han synes ganske enkelt å akseptere den, uten entusiasme, som eneste mulighet for en tenkende person», skriver Alister McGrath i en bok om den intellektuelle verdenen til Lewis. 

Under første verdenskrig havnet C.S. Lewis i en skyttergrav i Frankrike. Han ble skadet, sendt tilbake til England og begynte for alvor sine studier i Oxford i januar 1919. Hans første kjærlighet var filosofi, og han hadde et vikariat som lærer i filosofi i 1923–24. 

Men han elsket også poesi – og hadde fått publisert noen dikt. Derfor gikk han i dybden i klassisk litteratur og fikk en stilling som lærer i engelsk språk og litteratur i 1925. 

En av vennene til Lewis var J.R.R. Tolkien. Han var også litteraturprofessor – i dag mest kjent som forfatter av trilogien Ringenes Herre og Hobbiten. Tolkien var en bevisst katolikk. Og en nattlig samtale i september 1931, mellom Lewis, Tolkien og en annen kristen universitetsprofessor, hjalp Lewis over det siste hindret på vei mot kristen tro. 

BARE DANSENDE ATOMER?

For Lewis var veien fra bevisst ateisme til kristen tro noe kronglete. Helt fra han forkastet barnetroen, opplevde han det som utfordrende at et naturalistisk verdensbilde innebar å se på alt fra mytenes skjønnhet til moralske ideer som noe rent subjektivt. I boken Se det i øynene, som var et resultat av at han midt under 2. verdenskrig ble bedt av BBC om å holde fire serier med foredrag på radioen, beskrev han sin situasjon slik: 

«Min innvending mot Gud var at universet virket så ondt og urettferdig. Men hvordan hadde jeg fått denne ideen om rett og urett? Et menneske kaller ikke en linje for krokete hvis det ikke har en forestilling om en rett linje. Hva var det jeg sammenlignet dette universet med da jeg kalte det urettferdig? Hvis hele sulamitten så å si var dårlig og meningsløs fra ende til annen, hvordan kunne jeg, som jo skulle være del av denne ‹sulamitten›, oppdage at jeg reagerte så kraftig mot det?» 

Etter hvert innså Lewis at ideen hans om rettferdighet ikke kunne være bare subjektiv. Han slet også med å forklare at et univers som utelukkende består av dansende atomer, kan gi opphav til mennesker som søker fornuft, skjønnhet og mening. 

«I treenighetstiden i 1929 kapitulerte jeg, og innrømmet at Gud var Gud. Jeg knelte og bad – antagelig, den natten, den mest oppgitte og motvillige konvertitt i hele England», skrev Lewis i Tatt av gleden

FRA GUD TIL KRISTUS.

I 1929 begynte altså Lewis å tro på Gud. Det vil si, antagelig husket han feil. Alister McGrath argumenterer grundig for at vendepunktet må ha foregått våren 1930. Men selv om Lewis knelte – og ba til Gud – denne vårdagen i 1929 eller 1930, var han ikke blitt en kristen. Han hadde ikke noe forhold til Jesus. Det skjedde først senere. 

«Jeg har akkurat gått fra å tro på Gud til å definitivt tro på Kristus – på kristendommen», skrev Lewis i et brev i oktober 1931 til en venn. Hva var det som hadde endret seg? 

Lenge tenkte Lewis at den sentrale fortellingen om Jesu død og oppstandelse lignet på andre myter om en gud som ofrer seg, dør, og står opp igjen. Men når han igjen leste evangeliene i Bibelen, kunne han konstatere at de var annerledes. Evangeliene fortalte en historie om en virkelig mann og virkelige hendelser. Samtidig var det noe som lignet på de gamle mytene. 

«Skulle noen gang en myte ha blitt virkelighet, ha blitt kjød, så måtte det være nettopp slik», skrev Lewis senere.

Slik klarte han å forene sin begeistring for myter med overbevisningen om Jesus virkelig var Guds sønn. «Jeg for min del har lest kvad, helteepos, visjonslitteratur, legender og myter hele livet. Jeg kjenner dem på smaken. Men ingen av dem ligner det minste på Johannesevangeliet.» 

MOTSTAND OG SKEPSIS.

Lite endret seg da Lewis ble kristen, det mest synlige, var at han begynte å gå fast til gudstjeneste der han bodde. Ellers fortsatte han som universitetslærer. Men ganske raskt begynte han å skrive om kristen tro. 

«Bare to år senere kom den første boken i et kristent apologetisk forfatterskap som etter mitt skjønn savner sidestykke i vårt århundre med hensyn til allsidighet, skarpsindighet og originalitet», skriver Oskar Skarsaune i boken Myte og virkelighet, som først utkom i 1995. Samtidig sørget nok det kristne forfatterskapet til Lewis for både motstand og skepsis blant en del akademikere i Oxford. 

Det var boken Djevelen dypper pennen, en svært original «brevsamling» der en erfaren djevel gir opplæring til sin yngre og mindre erfarne nevø, som virkelig gjorde Lewis kjent for et større publikum.

Boken kom ut i 1942. Omtrent samtidig ble han bedt om å holde radioforedrag om kristen tro på BBC, som i 1952 ble til Se det i øynene

FORNUFTSEKTESKAP.

Til sine venners store overraskelse – ja, noen fikk først vite det langt senere – giftet C.S. Lewis seg mandag 23. april 1956. Vielsen var borgerlig. Alt tyder på at den 57 år gamle ungkaren giftet seg med 41 år gamle Joy Davidman av praktiske årsaker. Han ville sørge for at den fraskilte kvinnen fra USA, med to sønner på ti og tolv år, ikke måtte forlate England. Rett etter vielsen dro han til Cambridge. Han hadde ukependlet dit siden han i 1954 ble professor der. 

Det finnes flere tolkninger av ekteskapet. Noen mener at Davidman utnyttet Lewis, at hun først og fremst var fascinert av hans kjendisstatus og trengte pengene hans. I filmen Shadowland fra 1993, som ble nominert til to Oscars, er fortellingen derimot at Lewis var en sosialt klønete mann som får et nytt liv i møte med en sjarmerende og intelligent kvinne. 

Uansett endret forholdet seg da Davidman et halvt år senere får påvist kreft med spredning.

Da vil Lewis at ekteskapet skal bli mer fullverdig. Han sørger for en slags kirkelig vielse – noe som var utfordrende både fordi de allerede var lovlig gift, og fordi gjengifte var teologisk omstridt. 

KNUST AV SORG.

Fire år etter den borgerlige vielsen dør Joy Davidman – etter en helsemessig berg- og dalbane. Lewis er knust, og skildrer det i boken En sorg som min. Den kom først ut under et pseudonym, et valg som antageligvis skyldes at så mange venner hadde vært skeptiske til både ekteskapet og ektefellen. 

I En sorg som min skriver blant annet Lewis om sin kamp med troen etter konas bortgang. Det var slett ikke første gang han berører det ondes problem. 30 år tidligere hadde utga han Lidelsens problem, som han selv beskrev slik:

«Den eneste hensikten med denne boken er å løse det intellektuelle problemet som lidelsen gir oss». 

Det er imidlertid lite som tyder på at de filosofiske refleksjonene til Lewis ga særlig trøst da sorgen overveldet ham. Få uker før han selv døde, skrev han til en amerikansk forsker at boken, selv om «den slutter med tro», likefullt går inn i «den mørkeste tvil». 

Boken er blitt en av de mest leste av Lewis´ – og en av de mange som viser hans interesse for å sloss med de virkelig store spørsmålene. Antagelig er det derfor Lewis fortsatt leses med stort utbytte. Han hadde en helt egen evne til å skrive både enkelt og dypt om tro og tvil. 

Powered by Cornerstone